skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
Drømmen om Norge 3_1_banner NY
Her er du: NRK.no > Programmer > TV-arkiv > Drømmen om Norge Sist oppdatert 11:40
Nettansvarlig:

 
Bodil Stenseth om:

Nansens ekspedisjoner

I kritiske perioder i historien trengs skikkelser av den typen Fridtjof Nansen var. (På bildet - sammen med Stian) Ekspedisjonene over Grønland og nesten til Nordpolen skapte helten Nansen.

Publisert 04.01.2005 10:07. Oppdatert 10.01.2005 10:01.
SE OGSÅ:
Det er ikke typisk for Norge, du har Churchill under 2. verdenskrig og Vaclav Havel under det tidligere Tsjekkoslovakia. Dette er personligheter som verken er rutinepolitikere eller politikere i vanlig forstand i det hele tatt, men som har en voldsom utstråling, og som kan inspirere folk til å samle seg om nasjonen eller om viktige saker.

Norge trengte Fridtjof Nansen. Han er en forsker og samtidig idrettsmann, og allerede før ekspedisjonen over Grønland hadde han vakt veldig oppsikt med sine dristige skiturer. Han holdt til ved museet i Bergen, men så gikk han altså over fjellet til Christiania.

Det var faktisk deler på kloden som var uutforsket. Og er du naturvitenskapsmann, så er jo det en av de store utfordringene. Det var mange som hadde forsøkt å krysse over Grønnlandsisen før ham. Man visste ikke om det var isbelagt fra østkyst til vestkyst. Mange av ekspedisjonene hadde mislykkes og måttet snu. Og alle startet vestfra, og så snudde de.

Nansen var dristig


Men Nansen var dristig og gikk østfra. Da var det liksom ingen vei å snu, det var bare å gå. Og denne ekspedisjonen hans kom over i 1888. De nådde Godthåp på høsten, akkurat for sent til å komme seg hjem med et skip før vinteren var startet, så de måtte overvintre. Men det var nok til at nyheten om den vellykkede ekspedisjonen nådde Norge og internasjonale presse, så det vakte voldsom oppsikt.

Norge trengte Nansen som samlende helt.
Det var en viss sånn skadefryd også, for Nansen hadde veldige problemer med å få finansiert ekspedisjonen. Universitetet hadde ikke villet gi han penger. Han fikk en etatsråd Gamel i København, det gamle fellesmonarkiets hovedstad, til å finansiere ekspedisjonen. Så det var litt sårende for nordmenn at det måtte en danske til. Men Nansen var en ganske original vitenskapsmann. Doktoravhandlingen hans var nybrottsarbeid. Han tok den i 1888, så avhandlingen ble så vidt godkjent før han dro til Grønland.

Nansen og Gamel og de andre overvintret på Grønland og kommer først til København på våren 1889. Der blir Nansen mottatt med stor ståhei, og så vender han mot Christiania-fjorden. Søsteren hans, Ida, hadde skrevet til ham og sagt at hun håpet han ikke ville bli ødelagt av all denne Nansen-forgudelsen som ventet på han hjemme. Hun kjente sin lillebror og visste han var nokså forfengelig, og fryktet at denne berømmelsen skulle gå han til hodet rett og slett, og ødelegge han.

Denne ekspedisjonen ble betraktet som en nasjonal dåd. Bjørnstierne Bjørnson skriver fra Aulestad: Jeg vil seile ut i min ensomme båt, og hilse deg med det rene norske flagg.

Bjørnson hilset Nansen


Det var en dåd som styrker folkets æresfølelse. Det bygget opp forventninger om hva Nansen personifiserte av norsk selvstendighet, styrke, mot og vilje. Det var det Bjørnstierne Bjørnson så hos den yngre Nansen, han var vel sånn i slutten av 20-årene. Han var liksom det unge Norge. Og denne rollen gikk Fridtjof Nansen inn i helt uten problemer.

Han kom på et dansk skip, og ute i Christianiafjorden trådte han og hans mannskap, de var fem, om bord på et norsk skip hvor norske representanter ønsket dem velkommen på norsk grunn. Og så gikk ferden inn mot Christiania hvor han ble eskortert av marinefartøy og en masse småbåter. Det var en fantastisk velkomst.

Det var på denne tiden veldig spente forhold politisk i unionen. Nordmennene følte at de ikke ble sidestilt i unionen, og hadde et veldig mindrevedighetskompleks. Så det at en ung nordmann klarte dette, var stort. Nansen hadde jo brukt en meget dristig løsning, og like etterpå kom planen om at han skulle gå til nordpolen. Men det fikk andre til å trekke på skuldrene fordi de så på det som galskap.

Fram-ekspedisjonen


Det var ingen som hadde utforsket eller kommet til nordpolen. I 1879 var det en sjanettekspedisjon, og den forulykket og det gikk riktig galt. Det var en kappestrid mellom nasjonene om å være først på disse uutforskede punktene på kloden. Nansen hadde håpet han skulle komme av gårde allerede i 1892, men det ble først året etter. Og det var med mye større velvilje fra norsk side, at han satte av gårde denne gangen. Det var mye enklere å få finansiering.

I dag går også folk til nordpolen, men de har alle mulige teknologiske hjelpemidler. Og går det riktig galt, så kan de komme i kontakt med omverdenen og få hjelp. Men da Nansen utrustet Fram, som altså var spesialbygget for denne ekspedisjonen, hadde han med proviant og utstyr for fem år. Han regnet med det ville ta to år, og så tok det tre. Og han nådde jo ikke frem til Nordpolen.

Han og Johansen tok farvel med Fram, og fortsatte med sleder og ski for å gå nordover. Så skulle fram drive med isen nordover, men de kom ikke så langt nordover. Så finner de ut at disse to drar avgårde på egen hånd. De kommer til 84 grader, fire minutter nordlig bredde, og da må de snu. De kan ikke gå lenger. De går sydover og kommer til land. Men de må overvintre. Og det er noe av det mest eventyrlige, det at de overvintret i en hytte som de bygget av valrosskinn og is, og overlevde der en hel vinter på isbjørn.

Det ender godt


Så ender jo historien veldig godt, da. De kommer til Kapp Flora, og der møter de folk. De er nesten helt ugjenkjennelige. De har blitt ganske fete begge to, for de har jo holdt seg i ro, og de var helt sotete og svarte. Men det at Nansen og Johansen faktisk vendte tilbake, det ble betraktet som en bragd.

Det var folk som forsøkte å nå nordpolen etter han, men de mislyktes fullstendig. Og den som lyktes, en amerikaner, han forsøkte tre ganger, før han nådde nordpolen i 1899. Så selv om Nansen ikke nådde polpunktet, ble dette ikke bare i Norge, men verden over betraktet som en sensasjon, at noen hadde klart å komme så langt nord.



 
Hundreårsmarkeringen
MER OM NORGE 2005

Intervjuene

Se alle intervjuene med fagekspertene.

For skolene

Oppgaver fra Drømmen om Norge til bruk i skolen. ALLE PROGRAMMENE HVEM ER HVEM
10 SISTE DRØMMEN OM NORGE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no