skilleUnderholdning: Monsen (trippel)skille_slutt
Drømmen om Norge 3_1_banner NY
Her er du: NRK.no > Programmer > TV-arkiv > Drømmen om Norge Sist oppdatert 11:40
Nettansvarlig:

 
Bodil Stenseth om:

Nansens posisjon

Nansen var ikke bare en skiløper og oppdagelsesreisende. Han satt sentralt i en krets på Lysaker (bildet - fra TV-dramatiseringen) av den øverste norske elite som så seg selv som nasjonsbyggere.

Publisert 04.01.2005 09:56. Oppdatert 03.06.2008 13:19.
SE OGSÅ:
Allerede da han kom hjem fra Grønlandsekspedisjonen, annonserte avisene med Nansenlue, Nansenkake, Nansensigar, og Nansenski. Og en av Christianias rikfolk, Axel Heiberg, ga ut penger til forskning. Og studentersamfunnet satte i gang med innsamling. Det var en voldsom entusiasme.

De kom til Tromsø, Nansen og Johansen, og en uke etterpå fikk de beskjed om at også Fram var i vel behold. Hele mannskapet på 13 kunne vende hjem. Det var en enestående triumfferd som varte tre uker fra Tromsø til Christiania med stopp underveis. Det var barnetog og det var borgertog, og det var taler og det var gallamiddager.

I Bergen holdt Edvard Grieg en av hovedtalene. Og da de kom til Christiania var det æresportal ved kaien. Det var båter og folk, og forretningene var stengt midt på dagen. Det var svart av folk over alt. På Karl Johan var det en levende triumfbue med hvitkledte turnere og sportsfolk. Og det var mottakelse på det kongelige slott og utdeling av ordener.

Fridtjof Nansen satte Norge på verdenskartet, men han var langt mer enn en skiløper.
Bjørnson sa at Nansen og hans menn ikke bare viste veien over polhavet, men også veien til oss selv. Altså det norske folk til seg selv. Så hele tiden bruker denne dikterhøvdningen og selvstendighetsmannen symbolfunksjonen som Nansen har. Så under denne Nansenfeberen hørte du småguttene lekte Nansen og Johansen og gikk med Nansenlue og Nansenski.

Man kan jo spørre, gjorde jentene det? De siste to tiårene av 1900-tallet er den siste glansperioden for mannen i norsk offentlighet. Det var en mannskultur, en kultur dominert av menn. Det fantes så å si ikke kvinner i offentligheten den gangen.

Nansen var en naturvitenskapsmann, og tenk på Darwin, hva Darwin fikk å si. Du kan si at naturvitenskapen sementerte en veldig tradisjonell kvinnerolle. Kvinnens hovedoppgave var å føde barn. Hun var mannen underlegen både i fysisk styrke, sjelelig og intellektuelt.

Norge som skinasjon


Knut Hamsun var en av de som var negativ til Nansen-dyrkingen. Hamsun hadde akkurat utgitt "Sult" i 1889 og fått dårlig anmeldelse i Aftenposten. Mens alle avisene hyllet Nansen for å ha gått over Grønnland. Så det var sånne menn som Nansen man skulle ha, kommenterte Hamsun beskt, når man sultet i Norge.

En mer nøktern salongløve som Niels Kjær, som likte seg på Grand eller Teatercafeen, skrev at skulle man liksom være noe i Norge, måtte man ha vært på det høyeste fjell og fortelle om farene og bragdene omkring det. Og vinteren, sier Niels Kjær, har blitt Norges nasjonalhøytid. Så han raljerte med vår vintersportdyrkende kultur, hvor det var helt umulig å drive åndskultur.

I dag er det en del som sier at Norge ikke er en kulturnasjon, men en skinasjon. Jeg tror nok mange tenker på Nansen da. Men jeg vil faktisk si at det er en stor feil å ta Nansen til inntekt for at Norge er en skinasjon. Nansen er kjent for disse ekspedisjonene sine, for sine naturvitenskaplige innsats, diplomati, og senere humanitært arbeid. Nansen som kulturpolitiker har druknet i alle de andre gjøremålene.

Nansen representerte en type intellektuell som vi ikke har i dag. Vitenskapsmenn i dag har spesialisert seg på sitt område, og er ofte fagidioter. Nansen var oppdatert og interesserte seg for veldig mye annet, enn akkurat sitt eget fag. Og Nansen var svært opptatt av å skape Norge, det fattige, uutviklede bondelandet Norge til en kulturnasjon.

Nansen del av eliten


Da Nansen kom tilbake fra Grønland, bygget han en villa i Svartebukta på Lysaker. Der samlet han rundt seg kunstnere og forfattere, og så var han gift med en av Christianias virkelig kjente kvinne, sangerinnen Eva Sars. Hun var søster til selve venstrebevegelsens ideolog, Ernst Sars. Nansen kom inn i en veldig innflytelsesrik familie, og det hjalp han selvfølgelig til å bli en betydningsfull og viktig skikkelse selv.

Man snakket den gangen veldig mye om høvdinger. Høvdinger var et honnørord, slik vi i dag kan tenke oss en kjendis, en opinionpåvirker, en karismatisk lederskikkelse. Akkurat en sånn var Nansen. Han var en samlingsskikkelse. Og han ble ansett som en høvding. Vennekretsen han samlet rundt seg tilhørte Norges gamle politiske og kulturelle elite.

Vi snakker om Molte Moe, sønn av Asbjørnsen og Moe, holdt jeg på å si. Vi snakker om Nordahl Rolfsen, biskop i sin familie. Vi snakker om Aubert, kunsthistorikeren. Vi snakker om Erik Werenskiold, det var jo en gammel adelig familie. Vi snakker om Gerhardt Munthe, en gammel embetsmannsfamilie i mangfoldige generasjoner. Dette var menn, fordi dette var jo et utpreget mannsmiljø, som hadde veldige ambisjoner på Norges vegne. Og det var vel Nordal Rolfsen som sa at de er nasjonale byggmestere.

De hadde virkelig en drøm om Norge. Vi skulle bli en kulturnasjon og komme ut av den dansknorske avhengigheten. Vi skulle markere oss på verdenskartet. Og det var jo det Nansen gjorde med sine ekspedisjoner, han satte Norge på kartet. Dette var jo symbolhandlinger, men det var med stort alvor, dette her. Selvironi var ikke noe fremtredende karaktertrekket ved dette.

En enorm mobilisering


Det er med en veldig patos dette med fedrelandskjærligheten. Jeg tenker på festningsplassen, den store folkefesten som ble arrangert etter at Fridtjof Nansen kom hjem – man glemte de andre, de kom helt i skyggen. Det var altså 30 000 som samlet seg. Det er en veldig mobilisering av folk. Det var noe sånt Norge trengte. Høsten 1896 hadde det vært veldig spente forhold i unionsstriden, og det var en veldig opprustning på norsk side, fordi det var stilt så sterke krav fra svensk side.

Så Nansen virket samlende. Men det er en ting som er veldig spesielt ved Nansen. Han var ikke medlem av statskirken. Det var veldig oppsiktsvekkende på den tiden. Han var agnostiker. Og i Norge var det helt umulig å bli en samlende skikkelse for en folkelig bevegelse, uten å være fundert i en religiøsitet. På den tiden var det jo Gruntvigianismen, folkehøyskolebevegelsen, nynorskbevegelsen, det var virkelig den store massemobiliseringen. Det skjedde med helt andre ledere eller høvdinger, enn det Nansen og hans miljø representerte.

Så du kan jo se at det er konkurrerende nasjonale byggmestere. Altså drømmen om Norge, det var mange drømmer om Norge, som var litt forskjellige.

Unionsoppløsningen har jo veldig mange stadier. Man hadde samlingsregjeringen, Nansen tilhørte samlingsmennene. Det er lett å gjøre Nansen til en hovedperson, men det var han ikke. Men han hadde veldig viktige oppgaver i 1905. Det ene var forhandlingene på vegne av storting og regjering med prins Carl, den danske prins, om å motta tilbudet fra norge om å bli konge. Selv om en Bernadotteprins, altså en svensk prins, hadde fått tilbudet, men det ble takket nei fra svensk side. Det er det ene.

Nansen ble bedt om å representere Norge internasjonalt, fordi han hadde en så høy internasjonal stjerne, ikke minst i England. Det var National geographic society i London, som var det flotteste en ekspedisjonsleder eller en vitenskapsmann kunne komme. Så Nansens gode kontakter ble utnyttet der.

Bohemene syntes han var narraktig, og en skiløper. Slik så enkelte ham. Det var jo snakk om at Nansen skulle gå inn i politikken, og da var det Aftenposten skrev; tenke seg til å få en skiløper som statsminister. Mens i dag må man vel nesten være skiløper for å bli statsminister, må man ikke det?

Nansen ble brukt som forhandler, og ble kongemaker, kan man si. Det utviklet seg et nært personlig vennskap med den nye kongen og dronningen, som fikk navnet kong Haakon, og Dronning Maud. De skulle gå inn i en helt ny rolle og gi det et norsk særpreg. Og det er klart Nansen med sine vyer og drøm om Norge, var en veldig god venn og rådgiver å ha. Den nye kongefamilien ble sett utendørs på ski, og det var en viktig måte å markere sin nye status på.


 
Hundreårsmarkeringen
MER OM NORGE 2005

Intervjuene

Se alle intervjuene med fagekspertene.

For skolene

Oppgaver fra Drømmen om Norge til bruk i skolen. ALLE PROGRAMMENE HVEM ER HVEM
10 SISTE DRØMMEN OM NORGE
Copyright NRK © 2008  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no