1. Det nye med nykritikk

- Nykritikerne ville vekk fra de store linjers litteraturhistorie og idéhistorie. De ville bort fra tolkninger som baserte seg på biografiske forhold omkring forfatterens liv.

Dessuten var de motstandere av samtidens løse og impresjonistisk synsende litteraturkritikk – en kritikk som annonserte hva den likte og mislikte uten skarpere begrunnelser.

Mer vitenskapelighet

Nykritikerne ville i stedet ha mer vitenskapelighet, mer stringente metoder for å lese litteratur. De ville stille presise spørsmål og avgrense det litterære objektet klarere – for slik med større presisjon å skille ut den gode litteraturen fra den dårlige eller likegyldige litteraturen.

Noen av hovedspørsmålene i nykritikken er: Hva er litteratur? Hvordan bestemmer vi at et verk er god litteratur? Hvordan skiller det litterære språket seg fra det ikke-litterære språket?

Møte den vanskelige litteraturen

Det er også viktig å understreke at nykritikken var en respons på den nye modernistiske litteraturen som oppstod rundt første verdenskrig.

Den nye litteraturen var vanskelig. Den krevde en ny kritikk, et klarere analytisk blikk, en grunnleggende refleksjon over hva det var ved denne litteraturen som var god og hvorfor det var godt.

Opptatt av det konkrete diktverket

– De vil ha mindre synsing og mer lovmessighet?

– Lovmessighet er kanskje litt sterkt sagt. Der skiller nykritikken seg fra for eksempel russisk formalisme eller strukturalisme. Nykritikerne var ikke så interessert i lovmessighet og det allmenne, de var opptatt av konkrete diktverk og konkrete litterære opplevelser.

Men nykritikken er formalistisk i den forstand at man er opptatt av litterær form og av hvordan litterære verk er bygget opp, hvordan de produserer sin estetiske effekt og betydning, mer enn den er opptatt av verkenes ideer og livsanskuelser.