skilleStemmer fra arkivetskilleLitteraturquizskille_slutt
litteratur_forfattere_3_1_banner
Her er du: NRK.no > Nyheter > Kultur > Forfattere Sist oppdatert 13:49
Forfatterarkivet er under arbeid, og vil komme i en ny og bedre versjon.

 

Knut Hamsuns Nobelpristale

I motsetning til Marie Hamsuns bordkavaler, Nobelprisvinner August Krogh, viste Knut Hamsun ingen tegn på nervøsitet da han holdt sin korte takketale under middagen etter Nobelpristildelingen. Talen gikk rett til hjertet hos alle i forsamlingen, og Akademiets sekretær, Erik Axel Karlfeldt, ble sågar sittende med tårer i øynene. Marie Hamsun ble dypt grepet - det var første og siste gang hun hørte sin mann tale offentlig. I boka "Gåten Knut Hamsun" mener Robert Ferguson at talen var typisk hamsunsk: "Denne skamløse og melankolske romantikken, med en blondekant av selvinnsikt, var svært karakteristisk for Hamsun".

Publisert 12.01.2001 13:31.
Mine damer og Herrer!

Nei hvad skal jeg gjøre overfor en saa hjærtelig Elskværdighet! De løfter mig iveiret og jeg mister Fotfæstet, Salen farer avsted med mig. Det er ikke godt at være mig nu, jeg er blit tyk av Ære og Rikdom i Kvæld, men den sidste Hyldest den var en Bølge, den faar mig til at svaie.

Det kommer mig da tilgode at jeg ogsaa før i Livet - i Ungdommens Dager - kan ha vært i det Tilfælde at jeg har svaiet. Jeg er da fristet til at si at alle Livets Ting kommer tilgode engang.

Men jeg skal vel vogte mig for at tale Visdom til en saa utvalgt Forsamling - isæe efter at den store Videnskap har hat Ordet. Jeg har at takke Akademiet og Sverige paa mit Lands Vegne for Æren som er vist mig, personlig har jeg at bøie mit Hode under Vægten av en høi Utmærkelse. Jeg er stolt av at Akademiet har tiltrodd min Nakke Styrke nok til at bære den.

Jeg skriver mine bøker paa min lille Vis, men jeg har lært av alle, ikke mindst av den siste Menneskealders svenske Lyrik. Og hvis jeg nu var lit forfaren i Litteratur saa vilde jeg utvikle dette noget bedre, i Tilknytning til den siste Tale. Men det vilde jo bare bli utvortes Flinkhet og Mundprat fra min Side, uten en eneste Brysttone. Jeg har heller ikke Ungdommen til det, jeg orker ikke.

Hvad jeg heller vilde i denne Stund, i alt dette Lys og i denne straalende Forsamling - det var at gaa om til hver især av Dem med Blomster og Vers og Gaver, at være ung igjen, at ride paa Bølgen. Det var det jeg vilde for en stor Anlednings Skyld, for en siste Gangs Skyld. Men jeg vaager det ikke mere, jeg kunde ikke redde Billedet fra Karikaturen. Jeg er blit tyk av Ære og Rikdom i Stockholm idag - javel, men jeg mangler det viktigste, det eneste, jeg mangler Ungdommen. Det er ingen av os saa gammel at vi ikke mindes den. Det sømmer sig at vi ældede træder tilbake, men vi gjør det med Honnør.

Uanset hvad jeg burde nu - det vet jeg ikke - uanset hvad som passer best - det vet jeg ikke - jeg tømmer mit Glas for Sveriges Ungdom, for al Ungdom, for alt ungt i Livet.


Siste saker:
Flere saker: ALT OM KNUT HAMSUN

 
10 SISTE LITTERATUR
Copyright NRK © 2009  -  Telefon: 815 65 900  -  E-post: info@nrk.no