Jan Kjærstad - biografi

Bor i Ski utenfor Oslo. Teologisk embetseksamen fra Universitetet i Oslo.

Kjærstad har markert seg som en ledende nordisk romanforfatter i sin generasjon, med sterk vilje til eksperimentering og orientering mot vår egen tid.

Wergeland-trilogien

Hovedverket er trilogien om Jonas Wergeland: Forføreren (1993), Erobreren (1996) og Oppdageren (1999). For den siste fikk Kjærstad Nordisk Råds litteraturpris. Samtidig har Kjærstad som tidsskriftredaktør, essayist og aktiv debattant bidratt vesentlig til introduksjonen av ny teori og nye forfatterskap i norsk kulturdebatt.

Kjærstad fikk Litteraturkritikerprisen 1984, Aschehougprisen 1993, den tyske Henrik Steffens-prisen i 1998, og Nordisk Råds litteraturpris 2001.

Engasjert redaktør

Etter debuten i 1980, og romanen Speil (1982), ble Kjærstad engasjert i redaksjonen i litteraturtidsskriftet Vinduet, fra 1985-1989 som enerådende redaktør. Der åpnet han i større grad enn tidligere redaktører for litteraturteori og postmoderne filosofi.

Tidsskriftet introduserte mange viktige nye kritikere og forfattere. Åpenheten for ny teori og nye fortellermåter preger også romanene Homo Falsus (1984), Det store eventyret (1987) og Rand (1990), som er langt mer avanserte enn det som er vanlig i norsk romankunst.

Skiller kritikerne

Men disse romanene har også delt kritikerne. Enkelte var skeptiske til Kjærstads tidlige bruk av PC i skrivingen og hans mange referanser til informasjonsteknologi. Noen savner en gjennomført stil i Kjærstads romaner, der mange lag og nivåer spiller mot hverandre. Andre lar seg begeistre av eksperimenteringen, særlig i Det store eventyret.

Av de tidlige romanene til Kjærstad, blir særlig Rand løftet opp som en roman som betyr mye for litteraturen som fulgte på 1990-tallet. Romanen om en massemorder som etterforsker sin egen sak i Oslo, markerer også Kjærstads dypeste dykk ned i mystisisme og kabbalisme, religiøse tradisjoner som knytter sammen Kjærstads teologiske og litterære inspirasjonskilder.

I front internasjonalt

I essaysamlingene Menneskets matrise (1989) og Menneskets felt (1997) reflekterer Kjærstad over sitt eget forfatterskap og omtaler andre forfattere som har betydd mye for ham, for eksempel Italo Calvino og Karen Blixen.

Samtidig demonstrerer han at han ligger i front blant norske forfattere når det gjelder internasjonal orientering. Midt på 1990-tallet redigerte Kjærstad også tidsskriftet Bøk sammen med Jon Fosse.

Å tenke stort

Hele 1990-tallet arbeider Jan Kjærstad sammenhengende med trilogien om TV-stjernen Jonas Wergeland, mannen som vil bruke fjernsynet til å lære det norske folket å tenke stort. I begynnelsen av trilogien presenteres leseren for det faktum at hans kone Margrete blir funnet skutt på stuegulvet hjemme. En drivkraft gjennom alle de følgende tre bøkenes 1500 sider er gåten: Hvorfor døde Margrete?

Tre forskjellige fortellere forsøker på hver sin måte å tegne portretter av den sammensatte TV-personligheten Jonas Wergeland, og den avsluttende Oppdageren (1999) kommer nærmest, ved at store deler er skrevet i jeg-form. Her kombinerer Kjærstad sin fragmenterte fortellerform med en varhet og følsomhet som bare sjelden kommer til uttrykk tidligere i forfatterskapet.

Av Tom Egil Hverven