FIRE NYE ÅR: I høst skal du velge hvilke politikere som får sitt arbeidssted i dette bygget de neste fire årene. (Foto: Scanpix)

Det var opprinnelig bestemt i Grunnloven at stortingsvalget skal holdes hvert tredje år, men i 1938 ble dette endret. I dag fastslår Grunnloven at Stortingen skal velges i september hvert fjerde år.

Siden riksforsamlingen på Eidsvoll i 1814 har det vært 59 stortingsperioder.

Fra 112 til 169

Tallet på representanter har variert fra 112 under riksforsamlingen på Eidsvoll til dagens 165 og opp til 169 representanter etter valget.

Opprinnelig møttes Stortinget kun hvert tredje år, men siden 1869 har vi hatt årlige Storting, og fra å være en plikt de folkevalgte utførte en kortere periode i året, har vi i dag fått folkevalgte som er politikere på heltid.

Komiteer og to avdelinger

Stortingsbygningen ved Eidsvolls plass i Oslo slik vi kjenner den i dag ble tilholdssted for Stortinget i 1866, og ble utvidet senest i 1988. De 165 representantene på Stortinget er delt inn i 12 faste komiteer.

Disse er energi- og miljøkomiteen (15 medl.), Familie-, kultur- og administrasjonskomiteen (13), Finanskomiteen (20), Forsvarskomiteen (10), Justiskomiteen (11), Kirke-, utdannings- og forskningskomiteen (15), Kommunalkomiteen (13), Kontroll- og konstitusjonskomiteen (10), Næringskomiteen (14), Samferdselskomiteen (15), Sosialkomiteen (14) og Utenrikskomiteen (15).

Stortinget er delt i to avdelinger, Odelstinget og Lagtinget, hvor Odelstinget er det største med 124 representanter.

Komiteene mottar forslag fra representantene, og behandler disse for så å sende sakene videre til Odelstinget dersom det er en lovsak, eller til Stortinget dersom det dreier seg om andre saker.

Dersom Odelstinget mottar en sak, blir den behandlet og så stemt over. Dersom den vedtas i Odelstinget, sendes den videre til Lagtinget, som også gjør et vedtak over forslaget. Dersom de godkjenner forslaget, går det så videre til Kongen i statsråd, som endelig bestemmer om lovforslaget skal bli en lov.

Tilbake til Valgskolen