Borgerlig konfirmasjon 50 år:

Seremoni for gode borgere

Publisert 04.05.2001 16:18

Konfirmanter i Oslo Rådhus 1952

Gode borgere uten religion

Den borgerlige konfirmasjonens ”far” Kristian Horn ønsket et verdslig alternativ til kirkens konfirmasjon der de unge skulle lære seg til å bli gode medborgere. Horn understreket at mennesker kan ha gode etiske verdier i livet uten at de er knyttet til noe religiøst.

Mange regnet med at påfunnet var en døgnflue, men det var en jevn pågang hvert år med unge som ville konfirmere seg borgerlig. Fra begynnelsen av 80-tallet har antallet konfirmanter økt fra et par tusen til over 8500 konfirmanter i år. I Oslo, Akershus og Sør-Trøndelag velger så mye som hver fjerde konfirmant borgerlig konfirmasjon.

Borgerlige konfirmanter fra 70-åra

Populært med konfirmasjon

Konfirmasjonen var opprinnelig en sosial begivenhet som skulle markere overgangen fra barn til voksen. I dag kan man ikke lenger si at konfirmasjonen har denne funksjonen. Likevel virker det som den er viktig som et stadie i ungdomstida. 85% av alle landets 15-åringer velger å konfirmere seg, av disse er ca 16% borgerlige konfirmanter.

Kurs og seremoni

Målsettingen for kurset de unge går igjennom før konfirmasjonen, er at de skal styrkes i sin evne til selvstendig tenkning og etisk handling. Kursene har lokale variasjoner, men hovedtemaene er de samme. Selve konfirmasjonsseremonien er høytidelig med sanger og taler og utdeling av kursbevis til konfirmantene.

Human-Etisk forbund ble stiftet fire år etter den borgerlige konfirmasjonen, og det er de som står som arrangør for ordningen. Human-Etisk Forbund er den største livssynsorganisasjonen utenfor Den norske kirke og har nå 63 000 medlemmer.

Se Borgerlig Konfimasjon fra Oslo Rådhus Søndag 6. mai klokken 16.00 på NRK1

Av Camilla Pettersen