Store Studio på klassereise

Av Hans Olav Brenner

"Geir Kinsarvik sjagar oppover Ostertorsteinweg og ønsker at han kunne bli ramma av blind vold." Hvis du er av typen som lar den første setningen i ei bok være avgjørende for om du leser videre, bør du kaste deg over "Blind", boka til Lars Ove Seljestad.

Man blir jo nysgjerrig på en romanfigur som går rundt og tenker på den mikroskopiske utsikten til å bli utsatt for blind vold, som eneste utvei.

Fra smelteverk til universitet

Lars Ove Seljestad kommer i Store Studio mandag 24. januar. (Foto: Scanpix)

Geir Kinsarvik er suksessrik juniorprofessor ved universitet i Bremen, med bakgrunn fra smelteverket i Odda. Han har kone og to barn. Ytre sett et vellykket liv. Da skulle det ikke være nødvendig å tisse på en handikappet mann, voldta en studine og ende opp med ønsket om å bli utsatt for blind vold.

Men likevel alt dette altså, og mye mer, hvis vi tar barndomsår, ungdomstid og spirende voksenliv i betraktning.

Syke tildragelser

Først blir Geir misbrukt sekuelt av klassevenner anført av Mia og Maria, så debuterer han seksuelt som deltaker i en gjengvoldtekt, som voksen voldtar han sin nyslåtte og gravide hustru.

Det er i det hele tatt et vell av syke tildragelser i denne boka, og på mystisk vis virker alt dette skremmende sannsynlig og troverdig. Og man lurer på om det ikke er klassereisen fra arbeiderbakgrunn til akademia som er roten til det meste av rotet Geir Kinsarvik kommer opp i.

Hurra for fellesskapet?

Må man risikere en pistol mot tinningen for å rømme fra smelteverket?

Forfatter Lars Ove Seljestadsom er sosiolog, og studerer for tiden ungdom i yrkesfag. Når han tropper opp i Store Studio på mandag er det muligens med en tirade om felleskapets fortreffelighet og individualismens iboende katastrofe i kofferten.

Vi skal snakke om "det internasjonale livløpsforskningsmiljøet", det klassedelte samfunn, og vi skal finne ut om forfatteren mener at smelteverk og professorat er uforenlige størrelser.

Hvordan boka ender? Tja, uten å avsløre for mye, kan man kanskje si at bygdegeniet bør passe seg litt for ikke å havne i uføret. Og kanskje bør en smelteverksarbeiders sønn rett og slett bli ved forfedrenes lest - for ikke å risikere å få en pistolmunning rettet mot bakhodet.