Rykkinn revisited

Av Lillian Vatnøy

På Rykkinn skulle folket bo i funksjonalistiske blokker og leve sammen i harmoni. Det ble ikke akkurat sånn. (Bilde fra boken "Teori og praksis" av Nikolaj Frobenius)

Sosiolog og humorist Harald Eia kaller drabantbyen Rykkinn et mini-DDR og forfatter Nikolaj Frobenius hevder at Rykkinn var preget av innbilt idyll og falskneri. Frobenius slipper i disse dager romanen "Teori og praksis", en løgnaktig biografi om oppveksten på Rykkinn, stedet som startet som et sosialdemokratisk boligprosjekt hvor idyllen skulle vokse, men som endte som et sted hvor barn og unge følte seg smadret.

Mandag 18. oktober kommer Eia og Frobenius til Store Studio for å snakke om hvorfor drømmen om likhet og enhet brast så høyt.

Alle dyr er like

Byplanleggerne hadde store visjoner for Rykkinn. Men da det begynte å skli ut i felt H2 var helvetet løs. (Bilde fra boken "Teori og praksis" av Nikolaj Frobenius)

På 60- og 70-tallet begynte norske byplanleggere å drømme: hva om det fantes et sted hvor det er plass til alle, rik og fattig, høy og lav, hvor natur og mennesker og boliger står i en sammenheng? Hvor sosialdemokratiet råder og likhet og enhet preger samfunnet?

Optimistisk satte de seg fore å skape dette stedet, og på et jorde utenfor Bærum plasserte de 14 000 mennesker og håpet at alt skulle bli fint. Det ble det ikke.

Helt texas

I romanen "Teori og praksis" skriver Nikolaj Frobenius om guttungen Nikolaj som flytter til Rykkinn sammen med familien, ledet av en optimistisk arkitektfar som raskt ble skuffet over både stedet og menneskene der.

Rykkinn kollapsa. Det var dop og slåssing og destruktivitet og slett ingen drabantbyidyll. Familien til Nikolaj flyttet etter ti år; "et heldig valg," sier forfatteren i etterkant.

Hva skjedde med den sosialdemokratiske drømmen om Rykkinn som harmoniens vugge? Harald Eia og Nikolaj Frobenius tegner og forklarer i Store Studio mandag 18. oktober.