Det kan være kjempegøy, ekstremt rørende og gi minner for livet. Det kan også være et mareritt av stressbæsj, offentlige ydmykelser og varige skader i forholdet mellom foreldre og barn. Vi snakker om barneteater.
Programleder Anne Lindmo gir tipsene for en vellykket kulturutflukt.
Av
Anne Lindmo
Å begi seg på barneteater er ingen smal sak. Podens reaksjoner kan svinge fra himmel til helvete hvis du ikke spiller kortene dine riktig - som med alt annet hjelper Store Studio deg også med denne utfordringen.
Programmering og indoktrinering
 |
At en rev er ekstremt mye farligere enn en bjørn, er en selvfølge for en dreven barneteaterentusiast. (Foto: Leif Gabrielsen, Nationaltheatret) |
Små unger liker å glede seg lenge. De liker også repetisjon. Skal du se "Hakkebakkeskogen" bør du sørge for at poden kjenner fortellingen som sin egen bukselomme. Kjøp boka eller cd-en med hørespillet eller aller helst begge deler: sørg for indoktrinering! Ikke gi deg før småtassen kan kjernereplikkene utenat og kauker med på alle sangene.
Billetter
Bestill billetter. Husk å hente billettene du har bestillt. Barn liker å glede seg lenge, men de liker ikke å bli skuffa i siste sekund. Hvis ungen din er litt i yngste laget for stykket dere skal se, ber du om billetter langt ute på raden. Da har du kort rømningsvei hvis det blir for mye angst eller rastløsthet. Har du med en hyperaktiv rakker å gjøre, bestiller du bakerst på balkong og forbereder deg på at mesteparten av tiden blir tilbrakt på gangen eller på gølvet med et puslespill.
Proviant
 |
Torbjørn Harr glitrer i rollen som Klatremus. (Foto: Leif Gabrielsen, Nationaltheatret) |
Store følelser skaper sult og tørst. Unger blir sultne når de er opphissa. Stapp en boks med bananbiter og loffebrød i veska. Mjuk mat som ikke drar opp blodsukkeret for mye. Hvis du fôrer med sjokolade blir det omtrent som å gå på teater med en speed-freak. Juice er også bra – men bare i flaske med tut. Søling på andres stripynta unger er veldig upop.
Tid
Ha tid. Mye tid. Særlig før. Møt opp førti minutter før forestilling, og finkjem hele lokalet. Unger blir utrygge av nye steder og eksalterte av store folkemengder. Det er gøy å springe trapper, teste sklimulighetene på parketten og gjemme seg i fløyelsgardinene. Dette skaper trygghet. Dessuten blir lillemann eller lillegull sliten nok til at det blir godt å få satt seg.
Gode tidsmarginer kan også være bra om stress-bærsjen inntreffer og dokøen er lang.
Utagering
Gi deg hen til teaterets magi. Bli med på synginga og ropinga. Vær med på at reven er skummel og at bjørnen er grei. Den eneste måten å digge barneteater på er å la seg rive med. Da klarer du også å bli bare glad og ikke flau når ungen din roper ”Mamma! Bjørnemamman har ikke pupper!!”
Nedtrapping
Teater er gull i minnebanken. Snakk om moroa og bruk det som gledeskarameller når hverdags-sutringa truer med å ta overhånd. Det er lettere å få votter på en morrasur gutt hvis man gjør det mens man mimrer om den digre slemme kråka i treet.