Etter å ha latt alle artiklene om Harald Zwart putre på lav varme i flerfoldige timer fikk vi dette resultatet: innkokt essens av mediemyten om den unge filmskaperen.
SE OGSÅ: |
|
 |
ALT OM: |
|
Harald Zwart vokste opp foran videospilleren i et ekstremt jordnært og folkelig hjem. Etter å ha sett George Lucas storverk Star Wars gikk unge Harald inn i en transe.
 |
Harald Zwart er jordnær og folkelig - selv om han er kompis med Morten Harket. |
Høytidelig ed
Som i rus gikk han inn på barnerommet og knelte ved plakaten av den store filmskaper Lucas. Der sverget han en høytidelig ed på at han en gang selv skulle lage en film som ville bli plassert i hylla ved siden av Star Wars-filmene i den lokale videosjappa. Deretter reiste han seg og gikk ut i stua for å se filmen tjueseks ganger til.
Akkurat denne vanen har Zwart fremdeles. Han ser alle filmer minst tjue ganger. Sammen med kompisene sine i Fredrikstad. Det er de samme kompisene som han har hatt siden barndommen. De drikker øl og går på ekstremt folkelige og jorndære utesteder.
Aldri på Kunstnernes Hus
Harald er glad i kameratene sine. De er aldri, og da mener vi aldri, å se på Kunstnerenes Hus eller andre pretensiøse kunstnersteder der pretensiøse kunstnere snakker pretensiøst om sine pretensjoner.
 |
Harald Zwart satte seg tidlig som mål at hans filmer skulle stå ved siden av Star Wars-filmene til George Lucas (t.h.). |
Noen ganger har Harald Zwart mareritt. Da våkner han våt av svette fordi han har drømt at han er deportert til en øy der han for resten av livet må lage en film med Gørild Mauseth i hovedrolla. Hele filmen utspiller seg i fjæra og den eneste utviklingen er på det indre plan. Det eneste som hjelper da er å snakke med kona Veslemøy.
Lucas-mantra
Harald er glad i kona si. Hun er skrekkelig vakker og jammen kan hun være forretningsfører også. Ekteparet Zwart gjør alt de kan for å leve sitt ekstremt folkelige og jordnære samliv selv om de befinner seg på steder som vi andre oppfatter som uhorvelig glamorøse. Hollywood for eksempel.
Og kanskje på lønsj med Steven Spielberg. Eller på fest med Michael Douglas. Samme hvor han er og hvem han møter er Harald like blid, like jordnær og like folkelig på utsiden.
Men inni seg gjentar han sitt lille mantra ”På hylla ved siden av George, på hylla ved siden av George, på hylla ved siden av George”.
Av
Anne Sandvik Lindmo