Arlene Wilkes fikk Hedda-prisen for innsatsen i "Chicago". I den forbindelse velter skjulte sider fram hos vårt panelmedlem Harriet.
.:Arlene Wilkes er den første av våre to gjester i kveldens Store Studio. Hedda-prisen for beste norske skuespiller det siste året gikk til ei dame som først og fremst er kjent som musikalstjerne, sist fra "Chicago", og danser. Tenk det.
 |
Arlene Wilkes i rollen som ga henne en Hedda - den sjarmerende mordersken Velma. Foto: Marit-Anna Evanger/Oslo Nye Teater. |
Store Studio i kveld
NRK1 kl. 22.00
NRK P2 kl. 22.30
og alltid på NRK.no:.
Om Arlene
Arlene Wilkes ble født i Coyocea sør på øya Trinidad i Karibia for 37 år siden. Hun kom til Norge i 1982 for å danse i tre måneder, men ble tatt inn på Statens Balletthøgskole og ble værende i Oslo.
Arlene er først og fremst kjent som danser fra Carte Blanche, ensemblet hun var med på å starte i 1984, og en lang, lang rekke musikalklassikere: "Cats", "A Chorus Line", "West Side Story", "Hair", "Grease"... og altså "Chicago".
Men hun kan også dra en Annie Lennox: "There must be an angel" satt som et skudd bak "Beat for beat"-flygelet programmets sesongpremiere i september. Og apropos åttitallet: Arlene hadde som frontfigur i bandet Coco en ikke så reint liten hit her til lands med "Life must go on".
Om Chicago
Historien har sin bakgrunn fra en mordsak fra 1924. Gjennom å manipulere juryen slapp en morderske unna straff. En reporter i salen skrev to år seinere skuespillet "Chicago", som musikalutgaven fra 1975 er bygget på. Musikal-kongene Fred Ebb, John Kander og Bob Fosse hadde premiere på den småfrekke vaudeville-forestillingen midt på tjukkeste Broadway 1. juni 1975.
Om musikalsjangeren
En replikk fra den amerikanske musikalen "Boys In The Band" fra 1968 lyder slik: "Pardon me if your sense of art is offended, but odd as it may seem there wasn’t a Shubert Theatre in Hot Coffee, Mississippi!"
Utsagnet oppsummerer veldig greit synet på musikaler. Ikke noe for skjønnånder. Man kan på en måte ikke kalle seg kompetent kulturkonsument og samtidig stå med en Les Miserables-billett i hånda og utbryte hvor intenst man gleder seg til å se Carola på scenen i Spektrum. Da er spørsmålet: Hvordan har det seg da at vår paneldeltaker Harriet Karoliussen har vekttall i musikalhistorie fra Blindern?