Kunst som stinker

At ”mesteren” Odd Nerdrum ikke kan blande maling, høres

Hvor lang tid tar det før bildene til Odd Nerdrum begynner å renne?

kanskje veldig snodig ut, men det burde ikke overraske deg alt for mye.
Hele kunsthistorien er full av malerier som renner, skaller av og flasser. Det mest berømte eksempelet er veggmaleriet ”Nattverden” av Leonardo Da Vinchi, som har vært til restaurering mer eller mindre kontinuerlig siden det ble malt.

Bæsj på boks

En ting er nå malerier, de kan man faktisk flikke på til evig tid. Noe helt annet er det med nyere kunstutrykk som foto, video og installasjon.
For ikke å snakke om konseptkunst med alt fra sjokolade, urin, vedkubber og kjønnshår som materiale.

En gang på 60-tallet fikk avantgardkunstneren Pierro Manzoni en lysende ide. Han plasserte like godt en del hermetikkbokser under rompa og lot det stå til. Boksene ble så lukket, og kunstnerens kroppslige avfall hermetisert. Hermetikken, som lyder navnet ”Artists shit”, har siden blitt svært verdifull. Problemet er at gassdannelse inne i boksene nå fører til at de ettertraktede boksene har begynt å eksplodere.
Man kan bare lure på hva rike kunstsamlere tar seg til når de plutselig sitter med 40 år gammel bæsj på veggene…

Haien til Hirst råtner

På Astrup Fearnley museet i Oslo finnes det en ku og en kalv. De er delt i to, skåret på tvers.
Kunstneren Damien Hirst har siden plassert dem i hver sin tank med formalin. Om kuen og kalven har det bra er vanskelig å si, men de er i hvert fall intakt, hvis vi ser bort fra at de har blitt delt i to.
Verre er det med haien Hirst plasserte i en tank tidlig på nittitallet. Den har begynt å råtne, og huden skiller lag med resten av kroppen. Blir det like interessant å se på en beholder full av hai-kjøtt-grums etter hvert? Det er spørsmålet.

Morten Viskum har en død hånd som han maler med innimellom.

Død hånd som malerkost

Hva så med norske kunstnere? Morten Viskum vakte oppsikt da han lot rotter og mus på formalin dukke opp i dagligvarebutikkenes hyller. Siden har han bemerket seg med malerier malt i blod med eller uten kreftceller, gjerne av en død hånd.

- Ja, jeg har jo en død hånd jeg maler med innimellom. Når jeg ikke maler med den ligger den i formalin. Det har den gjort så lenge at den tåler å være ute i lufta en stund om gangen, sier Morten Viskum til Store Studio.
- Men da den ble stjålet i Danmark, havnet den på politikammeret i København hvor den ble liggende et halvt år innpakket i plast. Den var ganske tørr da jeg fikk den tilbake. Ha, ha. Men den kom seg igjen etter en stund i formalin.

Glassruter fylt med blod

Nattverden av Leonardo da Vinchi må stadig restaureres

Viskum mener han har relativ god kontroll over materialene sine, med bakgrunn fra veterinærhøyskolen. På naturhistorisk museum finner man dyr på formalin som er over 100 år gamle, og blodskriblerier har man funnet i huler fra gammel tid.
Men en gang gikk det galt for Viskum:
- Jeg lagde noen doble glassruter fylt med blod. Etter tre år sprakk glasset. Og hvis noen lurer på hvordan tre år gammelt blod lukter, kan jeg fortelle at det ikke lukter særlig godt. Folk trodde det hadde dødd noen på atelieret mitt.

Morten Viskum er glad for at blodrutene ikke befant seg hjemme hos en samler. Det gjør imidlertid flere av maleriene med blod og kreftceller. Vi får bare håpe fikseringen holder.

Av Helle Vaagland