Det var den berømte hagefesten. Etter at solen var gått ned satt Dag Solstad aldeles ubevoktet ved et bord. Jeg kjente umiddelbart behov for å oppsøke ham. Det gjelder å samle på de gode heltemøtene.
 |
| "Hun var saklig, med stram rumpe" er ifølge Dag Solstad en ganske dårlig setning. |
Dag Solstad er en beskjeden sjel. Han er en av de få som samvittighetsfullt fyller ut navneskiltet man får utdelt ved entreen til hagefesten, enda det strengt tatt ikke er så mange som trenger den for å kjenne ham igjen.
Slik startet det
På det tidspunkt jeg sirklet ham inn hadde han tatt av seg navnelappen og klistret den på en stolkarm. Hvorfor aner jeg ikke.I alle fall føltes det helt riktig å pille lappen av stolkarmen og klistre den på min egen brystkasse.
Solstad så hva som var i ferd med å skje og brummet litt. Han brummet enda litt mer da redaksjonsmedlem Helle Vaagland ville ta en av de ledige stolene ved bordet og sette seg på den.
"Det er da ikke nødvendig å være så lyshåret!" skrek forfatteren. Vaagland slapp stolen, men meldte kraftig fra om hvor lite hun likte at hårfargen hennes ble koblet til det ene eller det andre personlighetstrekk. Solstad tok selvkritikk for sin sleivete kommentar og fokuserte igjen på navnelappen.
Ganske stram rumpe
”Hva skal du med den?", spurte han. "Slapp av," sa jeg. "Jeg skal ikke gjøre skam på navnet ditt. Jeg skal føre meg som et anstendig menneske." Dette virket av en eller annen grunn beroligende på Solstad, han så til og med ut som om han likte at noen ville ta over og gå rundt på hagefesten og være ham resten av kvelden.
 |
Jeg bare måtte pirke vekk
navnelappen hans fra stolen. |
Etter det snakket vi ganske lenge om setningen ”hun var saklig, med stram rumpe.” Solstad bruker den for å skildre en av hovedpersonene i "Forsøk på å beskrive det ugjennomtrengelige". Han gjentar den i alle fall sju ganger i løpet av boka. Jeg sa at jeg syns det er en knakende bra setning. Solstad sa at han syns den var ganske dårlig. Da skiftet vi tema.
En stund var vi beskjeftiget med en voldsom diskusjon om deltakere i virkelighets-tv. Det var slitsomt og dessuten ble det veldig varmt. Derfor satte vi strek og gikk hver til vårt. Navnelappen til Dag Solstad ble sittende på min brystkasse.
Av: Anne Sandvik Lindmo
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon
