Moscow Mule

Før ”Moscow mule” sparket fra seg i markedet, fikk dens opphavsmann John G. Martin (som jobbet hos en vin- og spritimportør/forahndler) imidlertid nesten sparken for sin dårlige vodkahandel.

På 1930-tallet kjøpte nemlig Martin det gamle russiske vodkamerket Smirnov, men selv etter navne-amerikaniseringen til Smirnoff var etterspørselen minimal.

Tre kloke hoder

Omsvinget kom etter 2. verdenskrig, da Martin på en av sine salgsrunder i Hollywood allierte seg med en venn og bareier på Sunset Strip.

Også bareieren slet med markedet, og sammen med en venninne fant de veien ut av uføret ved å komponere drinken Moscow Mule. Den skulle serveres i venninnens ulønnsomme kobberkrus, med et inngravert sparkende esel som varemerke.

For å blåse opp etterspørselen ytterligere, arrangerte Martin noen bilder med folk som sto i vennens bar og drakk ”Moscow Mule”. Disse brukte han som en bløff overfor andre bareiere, for å vise hva hippe folk i Hollywood drakk.

Kommunistdrink

Selv om dette hjalp på salget, kom den store eksplosjonen først under McCarthy-tiden på 1950-tallet.

Da noen bareiere demonstrerte mot og boikottruet ”kommunist-drinken” Moscow Mule, fortet Martin seg med å erklære at Moscow Mule var et spark mot kommunismen - siden bare amerikansk korn ble brukt til å fremstille Smirnoff!

Dermed kunne patriotiske amerikanere trykke den til brystet i sin kamp mot kommunismen, og få år etter var Moscow Mule etablert som en av landets mest populære drinker. Noe den fortsatt er.

Oppskriften

Her er Guttorms oppskriftsversjon:

Ta et godt glass og ha oppi et par isbiter. Hell deretter en god dæsj vodka og saften av en halv lime over isbitene.

Topp med Ginger Ale, rør godt om – og server!