Lydkutt med Gunnar Reiss-Andersen er hentet fra følgende program Publisert 16.12.2002 16:17. Tittel: Gunnar Reiss-Andersen om å dikte og om å være dikter
Dato: 19601207
Gunnar Reiss-Andersen om å dikte og om å være dikter.
Gunnar REISS-ANDERSEN: Fra fortellingen om Josef og brødrene: "Se der kommer drømmemesteren, la oss gå hen og slå ham ihjel!" Dette er omverdenens naturlige innstilling til dikteren og poeten. Nå er poeten ute med sin arroganse og selvmedlidenhet igjen, tenker noen. Ofte riktig. Men hvorfor gripes brødrene av impulsen - slå ham ihjel - når de får se den ensomme Josef? Fordi de aner og vet at han har adgang til et rike de har tapt. Poeten et særsyn også i dag, passer ikke inn i samfunnet. Det merkelige er ikke at poeten er poet, men at ikke alle andre også er det. Rytmen det primære i poesien. Menneskene har opprinnelig uttrykt seg rytmisk og levd i en billedverden. Poeten representerer en norm som er gått tapt. Josef og brødrene møtes i lengselen etter det tapte riket. Josef vekker slik lengsel i brødrene at de får trang til å slå ham i hjel. Like lite som diktet på trykk er selve diktet, like lite er han som har satt navnet sitt under selve dikteren. Diktet alltid et avmektig uttrykk for et større dikt.
Alle - også han som skriver, forveksler privatpersonen og dikteren. Litteraturhistorikeren samler på opplysninger om dikteren og familien hans, og sprer den falske lære at jo mer personlig et dikt er, jo bedre er det. Jo mindre dikterens personlige liv smitter av på diktet, jo renere blir det. Feilaktig bilde at dikteren skaper diktet, henter det ut av seg selv. Diktet kommer ikke til dikteren, dikteren må komme til diktet. Inspirasjon: Ingen søt manna som med vilkårlige mellomrom og fullstendig ufortjent drysser ned fra himmelen. Inspirasjon en nådegave, men en må forberede seg på å ta imot nåden. Snarveien til diktet. Man kan tvinge seg til å dikte. Ikke fremtvinge diktet, men tvinge seg frem til det. - Arme poet, når diktet er skrevet, er det ikke lenger ditt dikt. Det har i grunnen aldri vært det. Du skriver ned notetegnene, brødrene dine synger sangen. En poet er en person som en gang har vært og som hvis han skikker seg vel, en dag igjen skal bli dikter. En alminnelig levende dikterperson er aldri noe annet enn et emne og en aspirant. - Min forlegger er av de som tror at dikterne eksisterer til hverdags. Æresbevisning når han skriver Dikteren herr, ikke forfatteren herr utenpå konvolutten. Drøyer det lenge med svaret, skyldes det ikke likegyldighet eller dovenskap, men det faktum at dikteren i lengre tid ikke har vært til stede.
Arkivnr: 55269
Kuttnr: 02
Tid: 01455
|