Med tog, buss, fly, bil og til og med ballong har Reiseradioen krysset Norge på kryss og tvers.

- Selv var jeg første gangen med sommeren 1967, fire år etter at Johan Vigeland startet opp, sier Reiseradio-veteran Toto Osvold. Og selv om Reiseradioen gjennom sine 37 år har gjennomgått store endringer i formen, viser Johan Vigelands kjøreplan for mandag 24. juni 1963 at viktige elementer alt da var på plass: Statsmeteorolog Grytøyr fikk riktignok frie tøyler til å gjengi værmeldingen uten småprat fra programlederen.

Og 3 minutter og 13 sekunder til bademeldinger er mer enn dagens programledere tar seg tid til. Men begge deler var på plass. Det samme var nyhetene på engelsk, fransk, tysk og finsk. De utenlandske nyhetene er riktignok forsvunnet på veien, men Reiseradio-klangen har vært der i alle år. Klangen som forteller at nå er det sommer og glede, og at tungsinnet må bort.

Formiddagsradio?

Det var altså Johan Vigeland som så for seg at pausene i radiosendingene burde fylles opp, og at platespillingen burde utvikles til programmer. Men da han spurte om å få lov til å lage programmer mellom ni og ti på formid- dagen holdt Fostervoll og de andre sjefene på å le seg i hjel. Det var da ingen som hørte radio på den tiden! Det er interessant å tenke på at det morgenen og formid- dagen senere er blitt den beste sendetiden i radioen.

Sommer og sol - og Reiseradioen!

To suksessrike somrer med Reiseradio gjorde at Underholdningsavdelingen fikk blod på tann. 1. februar 1965 hadde Kjell Thue og Johan Vigeland premiere på det nye programmet «Nitimen» i samme sendetid. Men det var Johan Vigelands «Lette blanding for feriefolket» som var startskuddet.

Lørdagskonkurransene har vært et fast innslag i Reiseradioen nesten helt fra begynnelsen. Det tredje året jeg var med, kom Vigeland og spurte om jeg ville være konkurranse-general. Da fant jeg på at vi skulle sende brødrene Carsten og Svein Byhring landet rundt, og så skulle lytterne gjette på hvor de var.

Vi lagde selvsagt innslagene i hørespillstudioet på Marienlyst, og la til både måkeskrik og andre lydeffekter. Resultatet viste seg å bli så naturtro at selv sjefen lot seg lure. Da han en dag møtte Svein i messa, spurte Vigeland: «Men hva gjør du her, i går hørte jeg da at du var i Vadsø?» Etterpå gikk Svein og irriterte seg over at han ikke hadde tatt ut reiseforskudd...

Ut på veien

Helt fra sommeren 1963 har Reise- radioen formidlet rapporter fra nordmenns feriering i sitt nærmeste ferieland. - Ja, alt den første sommeren kom det inn reiserapporter på bånd fra lytterne.

Men det gikk ikke mange somrene før vi selv la ut på veien. Først for å lage reportasjer til sendingene. Men snart fant vi ut at det gikk an å kjøre hele sendingene fra Ferie-Norge. Platene ble trillet fra Oslo, mens sendingen gikk fra steder der Televerket holdt til. Trikset var nemlig å koble sammen mange telefonlinjer, slik at lydkvaliteten ble bra nok.

Resultatet ble ofte at vi sendte fra helt idiotiske plasser, ofte på baksiden av hus. Og selv om vi offisielt fartet rundt med tog, hurtigrute og mange andre farkoster, var det Televerket som avgjorde hvor sendingen gikk fra. De eneste gangene vi var inne i Reiseradiotoget var vel når vi tok pressebildene...

Over til studio...

Mens platene ble spilt fra Marienlyst, snakket programlederen gjerne med hovedbølet på en konferanselinje. Det gikk fint, helt til det en dag begynte å komme telefoner fra en svenske som lurte på hva slags radio nordmennene var begynt å servere.

Da viste det seg at alt som ble sagt på konferanselinjen ble sendt ut over Nord-Sverige. Jeg satt i studio i Oslo og fortalte til Lars-Helge Myklebust i Bardufoss at han ikke måtte legge seg oppå Lill Lindfors, for linja var for trang!
Det var ikke den eneste gangen kommunikasjonen mellom studio og folket ute på veien førte til forvirring for lytterne våre.

Alf Tande-Petersen het en ung mann som var reporter hos oss mens han gikk på Journalisthøgskolen. En gang Alf var utsendt reporter i Trøndelag holdt han på å få programleder Jon Anders Helseth til å gå fra vettet.

Like før han skulle inn med en direkte-rapport tok Alf av seg hodetelefonen og gav både den og mikrofonen til det stakkars intervjuobjektet sitt: «Jeg må pisse, bare snakk her så lenge!» Lite skjønte Jon Anders da han fikk en ukjent stemme inn i sendingen sin, som kunne fortelle at Alf Tande-Petersen nok var på toalettet.

Og det hele gjentok seg senere i sendingen: «Nei, han er ikke kommet tilbake fra toalettet ennå!». Da ble Jon Anders Helseth hissig!

...hele balletten

En annen gang lot Tande-P seg intervjue av en enda yngre journalistspire på Stord. Han skulle fortelle om hvor mange vi var. Apparatet var jo stort når NRK Radio var ute på tur på 60- og 70-tallet. Hvert team bestod av to programledere, en script, to teknikere og egen sjåfør.

Lokalavisjournalisten lurte på hvor mange vi egentlig var. Alf kunne fortelle at vi var 32 med balletten, og at vi hadde med oss egen sosionom! Journalisten var naiv, og lot seg lokke til å skrive det Alf sa.

Riks-tyristsjefen

Overalt hvor vi kom, stod de lokale turistsjefene klare med vinflaskene sine, og med invitasjoner til middager og lunsjer. De hadde jo som oppgave å profilere byen og bygda si. Det var da jeg kom på at vi måtte ha en riksturistsjef, og dermed ble Ottmar X. Johansen født.

At han var gammel tysk nazist, og at det var derfor han kjente Norge så godt, avslørte han ikke før helt på slutten, på ABC-teatret i Oslo. Før det hadde vi mye moro av ham. Harald var stor når han satte i gang, enten det dreide seg om Concorde-reisen «Norge Rundt på 2 1/2 minutt» eller det spesielle tilbudet til 6.000 svenske husmødre: «Drømmedag med det norske Sivilforsvaret».

Det går ikke an å skrive om Reiseradioen uten å nevne musikken. I alle år har Reiseradioen vært med på å bestemme hva det norske folk skal nynne på om sommeren. Og lenge var det sommerslagerne som ble gjengangere i Ønskekonserten vinteren etter.

Viser som «To pilsnere i en snor» (Kjell Ingrish), «Svantes lykkelige dag» (Povl Dissing), «Sussebass», «Bysommer» (Lillebjørn Nilsen) og «En sommer er over» (Kirsti Sparboe) ble populære gjengangere, år etter år.

Og høres fortsatt i Reise-radioen...