Hør andakten 29/8.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Matt. 14, 1-12.

I Johannesburg i Sør-Afrika bor en kvinne som heter Judy. I mange år sto hun i spissen for et prosjekt blant hjemløse og gatebarn der i byen. Johannesburg er en by med ekstremt mye vold – Judy jobbet mange sene kvelder blant byens mest utsatte – og ble flere ganger truet på livet.

For noen år siden byttet hun til en farligere jobb. Nå leder hun en organisasjon som motarbeider ulovlig spredning av våpen. Det kryr av håndvåpen der i landet - med fatale følger. I gjennomsnitt drepes fire sørafrikanske kvinner hvert døgn - med et våpen i hendene på en person i hennes nære familie.

Judys arbeid dreier seg om alt fra lobbyvirksomhet for å endre våpenlovgivningen til å få hele nabolag til å erklære seg som våpenfrie soner og til pedagogiske program for barnehager som ikke lenger vil la barna more seg med lekepistoler. Men våpenhandel, særlig den illegale, er god butikk for dem som lever av det – og Judy må nå leve med enda flere trusler enn før.

Jeg forteller om Judy – fra Johannesburg – i dag, fordi den 29. august etter kirkens gamle tradisjon er dagen for å minnes det brutale drapet på døperen Johannes. Makthavere – og de som står makta nær – har jo til alle tider reagert med vold og trusler om vold mot dem som blir for brysomme.

Døperen Johannes ble, som du kanskje husker, halshogd – og hodet båret fram på et fat for landets førstedame, Herodias. Og grunnen? Han hadde tillatt seg å refse både henne og selveste landsfyrsten for umoral. Dermed ble han ryddet av veien – etter listige intriger i maktens kulisser.

Johannes var verken den første eller den siste som ble utsatt for noe slikt. Fra vår nyere historie, og litt nærmere vår egen virkelighet her nord på kloden, har vi for eksempel presten Dietrich Bonhoeffer. Han ville fylt 100 år i år, men rakk ikke engang å runde femti – for han var en av Hitlers og naziregimets mest frittalende kritikere, og ble til slutt henrettet, like før krigen var omme.

En annen er Martin Luther King, baptistpastoren fra sørstatene i USA. Etter lang kamp for fargedes rettigheter, ble han til slutt snikmyrdet. Hans kamp for sannhet og rettferdighet ble for brysom for dem som tjente på undertrykkelsen.

Historien er full av eksempler på at det koster å stå opp for det som er rett og sant. I de mest ekstreme tilfellene – som døperen Johannes og Luther King – kan det koste livet. Andre – som Judy – må betale med sin personlige trygghet, og lever i stor usikkerhet. Her i landet går det for tiden ytterst sjelden på livet løs.

Men ubehaget ved å være den som sier fra kan være stort nok for det. Varslere – som sier fra om regelbrudd i næringsliv eller andre sammenhenger – får det ofte tøft. Det samme gjelder folk som våger å peke på maktmisbruk eller finner på å stille spørsmål ved noens moral, slik døperen Johannes gjorde.

Kan det være frykten for alt dette ubehaget som gjør at vi så lett snur oss bort i stedet for å ta opp kampen - slik Judy gjør – for det gode og det sanne?

Vil du skrive e-post til Knut Grønvik, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Vadested framføre ”Tal ikkje”.