Hør andakten 15/8.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Ap. gj.12.

Du kan holde på med det hele livet uten at andre vet det. En hemmelig kommunikasjonskanal,- under dyna, i bilen, på sykkelen. Mange gjøre det.

Mange flere enn vi aner lærer seg hvor viktig dette er.

På en fjelltur i ganske øde terreng hører jeg en mannstemme som ber høyt, jubler, takker, synger, ler. Han opplever åpenbart frihet til å rope ut alt som ligger han på hjertet der alene i fjellheimen. Han oppdager ikke meg.

Mormora mi ba mye. Jeg har minner om at jeg som lita jente kom innom henne midt på formiddagen. Den lyse stemmen hennes, en undertone av takknemlighet selv om stemmen var gråtende. Hun lå på kne ved en gammel sengebenk i spisestua og ba for oss alle. Da hun oppdaget meg smilte hun og tørket tårene.

Det hjelper å be.

Dagens tekst handler om da Peter ble kastet i fengsel for sin troes skyld. Mens han satt der med dobbelt sett vakter og tykke fotlenker, samlet mange av hans venner seg og ble enige om å be sammen, hele natta. Jeg ser for meg at de satt tett i tett i den lille stua, gråt, ropte, noen var sikkert redde, og stadig flere ledet an i bønnen. De kjente nok hvor sterkt det var å be sammen. De ba sikkert om at Gud skulle sette Peter fri, åpne fengselsdørene, sprenge lenkene. Vi liker jo å fortelle Gud hva han bør gjøre.

Så ringer det på døra, midt på natta. Det er Peter som kommer. Det er nesten komisk å si det, men de er helt sjokkert, ute av seg av forundring, står det. Peter her, nå. Det hadde de ikke regnet med. Ikke Peter engang forsto, - han trodde først det var en drøm. Var det bønnesvar?

Det er sunt å be. Ikke bare for å få svar, men for å sette ord på våre bekymringsmeldinger, avviksmeldinger, klagesaker, takksigelser, lengsler. Å dele hverdagslivet med en fast adressat som alltid hører, det kaller jeg terapi.

Ber du? Eller, for å spørre annerledes; Har du rom for bønn i livet ditt? Bønnerom inni deg, det tror jeg er det viktigste, at vi stadig ber.

Bønnerom rundt oss finnes mange steder. Muslimene vil ha større bønnerom, for de ber mye sammen samtidig. Mange av oss bruker bedehus, åpne kirkerom, hellige steder, stille rom, fjellvidda, - hvor som helst, - alene eller sammen med andre.

Felles bønn, bønn sammen med andre noe av det mest utfordrende og givende vi kan dele. Bønn er hjertets språk, og kan bare deles gjennom sårbar ærlighet og åpenhet.

Når noe er ekstra vanskelig er behovet for felles bønn viktig. I dag inviterer jeg derfor de av dere som kjenner fortvilelsen over situasjonen i Midt-Østen om å delta i mitt bønnerop

Kjære Gud og Far.

Jeg roper til deg om fred i Libanon, Israel, Palestina. Jeg roper til deg om de som har beslutningsmakt. Gi dem evne og vilje til fred.

Stopp dem Gud, fra alt det som bare øker hat og vold og lidelser. Jeg ber om kraft, utholdenhet og visdom til dem som kjemper for fred og til alle dem som står i det vanskelige hjelpearbeidet.

Gi trøst og livsmot til dem som sørger og lider. Må din vilje skje i Midt-Østen Gud, det ber jeg om i Jesu navn.

Vil du skrive e-post til Marie Aakre, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører saksofonisten Tore Ljøkjel spille fra salmen ”I Gud faders hender”.