Hør andakten 27/7.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Joh. 12, 20-26.

Det finnes dager for nesten alt. Vi har til og med en egen dag for syvsovere. Den var merket av på den gamle primstaven. De søvnige iblant oss fikk denne sommerdagen, 27. juli, midt i den late fellesferien.

Legenden forteller om syv unge menn som (under forfølgelsene i år 250) nektet å ofre til den romerske keiseren. De hadde viet sine liv til Kristus og ville ikke bøye seg for noen annen Herre enn ham. Det tålte ikke keiseren. Han sendte ut tropper for å arrestere dem. De syv mennene stakk av og gjemte seg i en hule i fjellet, men soldatene fant skjulestedet, sperret dem inne og murte hulen igjen.

Først 200 år senere ble hulen funnet og muren revet. Da sier legenden at de syv våknet til nytt liv av den friske luften. For dem var alle årene som en natt. Med stor undring gikk de inn en ny tid. De vitnet om troen og oppstandelsen for keiser og biskop. Så la de syv soverne seg fornøyde ned for å dø. Folk så på det som et mirakel og æret dem som martyrer. Senere ble de skytshelgener for søvnløse og folk med feber.

Hvis ikke hvetekornet faller i jorden og dør, blir det bare det ene kornet. Men hvis det dør, bærer det rik frukt, sa Jesus.

Livet og naturen er innrettet slik. Et frø som beskyttes og gjemmes, blir aldri mer enn et frø. Når det legges i jorda og dør, skapes nytt liv.

Det er ikke bare for hvetekornet at veien til livet går gjennom døden. Naturens lov har et åndelig motstykke. Hatet må dø, hvis forsoning skal vokse fram. Løgnen må dø, for at sannheten kan frigjøre. Bitterheten må dø, så freden skal senke seg. Veien til livet, går gjennom avkall og død.

Fortellingen om hvetekornet, har en parallell i fortellingen om Jesus. Han ga avkall på alt. Ære, makt, fremtid og eiendom. Til slutt tok de hans liv. Da alle trodde at det hele var over, ble steinen foran graven hans veltet til side. En engel kunngjorde at Jesus var oppstått fra de døde. Senere viste han seg levende for disiplene. Da trodde de og ga ham ære.

En bønn som bærer navn etter Frans av Assisis holder alt dette sammen. Hvetekornets lov, Jesu seier gjennom nederlag og vår vandring på jorden i hans gode spor. Bønnens slutter slik:

For det er ved å gi at vi får, Ved å tilgi at vi selv får tilgivelse, Ved å miste vårt liv at vi finner det. Det er ved å dø at vi oppstår til evig liv.

Vil du skrive e-post til Dag Aakre, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører SKRUK synge ”Såkorn som dør i jorden”.