Hør andakten 21/7.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Filliperne 3, 7-11:

Men det som før var en vinning for meg, det regner jeg nå for Kristi skyld som tap. Ja, jeg regner alt som tap, fordi det å kjenne Kristus Jesus, min Herre, er så mye mer verd.

For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham, ikke med min egen rettferdighet, den som loven gir, men med den rettferdigheten jeg får ved troen på Kristus. Det er rettferdigheten fra Gud, bygd på tro.

Da kjenner jeg ham og kraften av hans oppstandelse, får del i hans lidelser og blir ham lik når jeg dør som han  – måtte jeg bare nå fram til oppstandelsen fra de døde!

-------------------------------------------------------------------

Gud er ikke til å fatte. En av det mest ufattelige påstander om ham er at han bryr seg om hvert eneste av sine mennesker. At han kaller på oss og lengter etter kontakt. Har du noen gang hørt den stemmen? Ant den i din nærhet?

Ofte navigerer vi ubevist etter det gode, søker efter en hjemkomst. En nesten umerkelig bevegelse, en liten justering av retningen kan får store konsekvenser på sikt. Gud kaller oss til seg igjennom alt som skjer. Han er tålmodig. Han vet om alt det som skremmer og hindrer. Men han slutter ikke å rope.

Der er så mange slags stemmer som kaller, anklagende, spottende og overtalende stemmer. Stemmen fra Gud har et kjennetegn: den vil lokke oss til det gode, den vil kalle oss inn i frihet.

Den trenger seg aldri på, men den gir heller aldri opp. Den vet om våre gode grunner til mistenksomhet. Den kaller oss ikke til seg for å bruke oss eller kontrollere oss, men for å elske og forvandle oss, og det, ja det kan jo være skremmende nok.

La oss være ærlige og si det som det er. I alle fortellingene vi har vært innom denne uken ligger også et tap. Johannes og Jakob forlot fiskegarnene og den gamle faren sin i båten. Paulus forlot en lovende karriere blant jødene og la ut på en usikker reise. En reise som til slutt førte ham i fengsel.

I dagens tekst sitter han der og skriver. For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham.

Er det fromt prat? Bare dersom Kristus er en from abstraksjon. Men den erfaringen som får mennesker til å slippe taket, handler ikke først og fremst om fromme ofre.

De har oppfanget en stemme som er virkelig, like virkelig som stemmen til den far eller mor som kommer hjem etter en lang dag, og umiddelbart får barnet til å slippe alt det har i hendene. Det er stemmen til han som ropte på Jakob og Johannes. Han som ble menneske for å fange våre blikk, for å vise oss en ny dimensjon av menneskelighet.

Jeg ser for meg ettåringen den dagen hun slipper bordkanten, og for første gang erfarer at det underet det er å gå i sin egen tyngde. Slipper… og vinner.

For hans skyld har jeg tapt alt, og alt jeg har tapt, regner jeg som verdiløst skrap, bare jeg kan vinne Kristus og bli funnet i ham.

Vil du skrive e-post til Ellen Merete Wilkens Finnseth, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Divisi synge ”Som når et barn kommer hjem om kvelden”.