Hør andakten 5/7.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Jes. 35, 5-10.

Jeg gleder meg. Ofte. Forventning gjør det lettere å se at livet er i forandring. At nye ting kan skje. Jeg gleder meg.

Til de andre kommer hjem. Til middag. Gleder meg til å feire bursdag. Til nevøens stolte fortelling om de aller første svømmetakene. Gleder meg til å ha god tid, til å høre, fortelle, dele. Jeg gleder meg til å strekke ryggen når jeg har luket i bedet. Til å se jobben gjort og til å vise fra hvor fint det har blitt. Jeg gleder meg til rosenbusken blomstrer. Til å kjenne den sterke, milde duften av blomster når kvelden kommer.

Det er mye å glede seg over og mye å glede seg til. Store opplevelser, men vel så ofte små. Små forandringer som skyver dagen mot kveld, og natten ut i lyset. Små opplevelser som ikke alltid har ord, men som gir forventning og glede. Små tegn på at noen bryr seg. Det er mye å glede seg til, når vi klarer å se.

Og noen ganger er dét lett, andre ganger ikke. Av og til gjør mismotet meg blind, tar fra meg forventningen, og gjør det umulig å glede seg til …. hva det nå måtte være.

Men mismotet er dødens vei. Når forventningen blir borte, glemmer jeg at nye ting kan skje og da er det lett å miste motet.

Men uavhengig av meg går jo verden videre. Ny ting skjer. Rosen springer ut, deler sin duft og gjør verden vakker, uavhengig av om jeg ser eller ikke. Svømmetakene gir guttungen livsviktig selvtillit. Og tiden bærer meg til bursdager.

Når jeg ikke ser må noen hjelpe meg. Fortelle – peke – vise fram - at nye ting kan skje. Holde meg fast i det.

Det gamle testamentet er fortellinger om tro. Tro gjennom mismot og motløshet. Det gamle testamentet tegner opp en stor fortelling, som viser igjen og igjen at forandring er mulig. At det kommer noe annet, at vi skal vente oss forandring – at det er noe å glede seg til.

Vi skal holde fortellingen om forandring opp for hverandre – fortelle hva vi gleder oss til. Og vi skal lytte til de flere tusen år gamle fortellingene om forventning – om det som skal komme – det vi gleder oss til.

Profeten Jesaja visste at Kristus skulle komme – og gledet seg til det ved å fortelle at;

Da skal blinde øyne åpnes og døve ører lukkes opp. Da skal den lamme springe som hjorten, og den stumme skal juble med sin tunge. For i ørkenen bryter kilder fram, bekker på de tørre stepper. Den glødende sand blir til sivgrodd sjø, og det tørstende land til vannrike kilder. Sjakalens mark blir en hvilplass, hvor gresset gror mellom rør og siv.

Vil du skrive brev til Inger Anne Naterstad, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Siri Nordli Leirvik og gruppa Vadested med ”Tal ikkje!”