Hør andakten 14/6.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Jes. 42, 1-4.

"Tjene". Ett av våre mest brukte ord – ikke minst utover våren. Oftest står ordet sammen med "godt" eller "dårlig". Og det handler om penger; om lønn.

I Bibelen brukes også ordet "tjene" ofte. Men da handler det stort sett om å tjene mennesker, ikke penger. Å være en tjener. Ikke akkurat noe hverdagsord i vår del av verden. "Å tjene", hva betyr det? Det handler om å elske Gud og andre mennesker, gi av seg selv, gå den ekstra milen med noen. Jesus selv tok i den siste påsken håndkleet rundt livet og begynte å vaske disiplenes føtter – skitne manneføtter – en foraktet lavstatus-oppgave.

"Den som vil være stor blant dere, skal være de andres tjener", sa Jesus, når disiplene begynte å krangle om posisjoner i Guds rike. Det er bra og utfordrende å bli minnet om at tro og tjeneste henger sammen.

Men for noen av oss er dette slitsomme ord. Hvis vi har erfaringen av å bli utnyttet, holdt nede, holdt på plass, hvis vi kjenner på selvforakt og dårlig selvtillit – da trenger vi ikke først og fremst oppfordringen om å tjene og gi alt.

Da trenger vi å reises opp, løftes opp, se vår egen storhet som et under av et menneske, skapt i Guds bilde. Ikke å skulle bli mindre. Derfor skal vi ikke ta til oss alle velmente ord – verken fra Bibel eller mennesker – til enhver tid.

Men som kirke, med en lang historie som politisk, religiøs og kulturell maktfaktor skal vi kanskje stoppe opp litt.

Profeten Jesaja forteller i tre tekster om en "Herrens tjener". Disse ble av kirken forstått som profetier om Jesus. Jesus er ikke bare den vi tror på. Jesus er også vårt forbilde som troende og kirke – og tjener. Tjeneren skal ikke skrike og rope, ikke bryte et knekket rør, og ikke slokke en rykende veke. Tålmodig og utholdende skal tjeneren gå ut med sitt budskap. Frimodig og varsomt på samme tid. Oppgaven er å bringe retten ut til folkene, bringe rettferdighet.

Bymisjonen og Frelsesarmeen er to av kirkens tjenende ansikter. Som tjener Gud og mennesker. Gir Gud ære og mennesker verdighet og rettferdighet. Noen ganger roper de høyt. Heldigvis. Det trengs. Men veldig mye gjør de i det stille. Rundt på hospitser og herberger, i kroer og fengsler, på møtesteder og på gata.

De forteller troen i måten de møter mennesker på. Det gjør noe med dem, med troen deres og med menneskene de møter. Resten av kirken kan ikke og skal ikke være akkurat det samme som Bymisjonen og Frelsesarmeen, men kanskje kunne vi ligne litt mer allikevel?

Tjene. Tjene Gud. Tjene mennesker. Ta imot når andre tjener meg. Lage fellesskap hvor vi tjener hverandre. Helt utenom alle lønnsoppgjør.

Vil du skrive e-post til Sunniva Gylver, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Hilde Heltberg, med god drahjelp fra Frelsesarmeens Hornorkester, synge ”Mitt hjerte er ditt”.