Hør andakten 3/5.

Tidligere andakter

Det er godt å ha et fellesskap å støtte seg til. Særlig når noe er vanskelig. Vi trenger å ha noen å fortelle til – noen som kan forstå og som kanskje også makter å formidle noe positivt når alt virker håpløst. Vi trenger å vende oss til noen, men ofte gjør vi det heilt motsatte. Vi trekker oss unna. Vi isolerer oss. Sånn søker vi kanskje beskyttelse.

Bibeltekstene for andaktene denne uka handler på forskjellig vis nettopp om beskyttelse, om trygghet i Guds nærhet og i fellesskapet med han. Denne omsorgen er i alle ukas bibeltekster knytta til et bestemt bilde. Bildet av hyrden. Gud er som en hyrde som går med og viser vei gjennom vanskelig terreng.

Men mange opplever at når veien blir vanskelig, blir også Gud borte. Vi ser ikke et eneste spor etter den gode hyrde som skulle veilede og hjelpe oss. Vi blir meir og meir rådvill, og vi ser mindre og mindre av Guds omsorg og allmakt. Når vi har det sånn, skal det ganske mye til for å nå inn til oss. Vi trenger å høre at det finnes håp – at det finnes en Gud som ser og som som bryr seg. Men sånne stemmer har vanskelig for å trenge igjennom muren av skuffelser og bitterhet.

Skal vi høre må det ropes høyt. Og det er nettopp det som skjer. Gud sender et bud som roper så høyt at det splintrer frykt og motløshet. En stemme som formidler glede nettopp til dem som kjenner seg aleine og glømt. Som peiker på en Gud som ikke har snudd ryggen til menneskene og er fjern, men som KOMMER. Vi har en Gud som alltid er på vei til dem som trenger han. Røsten som roper er det første tegnet på at han virkelig er underveis.

Profeten Jesaja formidler dette budskapet med varme og overbevising:

“Stig opp på et høyt fjell, du Sions gledesbud! Rop høyt med kraftig røst, Jerusalems gledesbud! Rop høy og vær ikke redd! Si til byene i Juda: “Se, der er deres Gud!”

Se, Herren din Gud kommer, full av kraft, hans arm gir han herrevelde. De han fikk som lønn, er med han, de han vant, går foran ham. Som hyrden skal han gjete sin hjord og samle lammene i sine armer. Han skal bære dem ved barmen og lede deres mødre varsomt.”

Vil du skrive e-post til Bjørg Kjersti Hanssen Myren, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Sara Lindvall Nyberg synge Ylva Eggerhorns tekst ”Vär inte rädd”.