Hør andakten 25/4.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Mark. 16, 9-14.

Det er rart hvordan det er hukommelse i musikken. Når jeg hører dette musikkstykket, så er jeg tilbake i Sorgens rom. Jeg blir minnet på om at en aprildag for seks år siden mistet vi sønnen vår. Livet mitt ble brått og brutalt forandret. Det var noe som gikk i stykker den dagen. Ikke bare et menneskeliv, ikke bare troen på ei framtid, men også troen på en allmektig og kjærlig Gud. Det var ei skremmende erfaring – at Gud ble borte for meg i sorgen.

De neste påskene stoppet ved langfredag. Jeg så bare ei grav i påskehagen - ikke noen engel eller noe lys fra en oppstandelse. Jeg opplevde ingen påskemorgen som slukker sorgen, torte heller ikke å håpe på den. Livet mitt handlet om død og sorg, og dette ble forsterket i påska.

Derfor skjønner jeg veldig godt at disiplene reagerte med sjokk og sorg da deres aller nærmeste venn ble drept og lagt i ei grav. Jeg har lett for å identifisere meg med kvinnene som går i grålysningen for å se til grava, tunge av sorg. Jeg slår følge med de to disiplene på vei til Emmaus og deler sorgen med dem. Mine egne livserfaringer blir en klangbunn som jeg bærer med meg i møte med bibeltekstene.

I dagens tekst fra Mark.16,9-14 hører vi om at Jesus viste seg for flere av disiplene etter at han var oppstått, men de trodde ikke at det var sant.

Disiplene levde i Sorgens rom etter at Jesus var død. De stengte seg inne og ville ikke gå ut og møte andre. Selv om Jesus kom inn i det lukkede rommet og viste seg for dem, fikk de ikke til å tro at det var sant. Man blir så nærsynt av å sørge. Til og med Gud kan bli borte når vi blendes av sorgen. Men så er det jo ikke så vanlig at en død mann blir levende igjen!

Jeg tror vi alle har et Sorgens rom. Et sted for de såre følelsene etter tap og savn. Vi trenger et slikt rom – det er et viktig rom i det huset som heter ”menneske”. Men det er også mange andre rom i det huset. Et annet heter Gledens rom.

Noen ganger kan det bli for sterkt å få besøk fra Gledens rom for den som bor i Sorgens rom. Mange sliter med vårdepresjon når det skarpe vårlyset flommer inn over huset.

Jesus kom til disiplene da de satt innestengt i Sorgens rom. Det gikk ei stund før de skjønte at det var Han. Han bebreidet dem for deres vantro. Men så ble sorgen vendt til glede for dem.

Tør du å tro at Jesus kan komme til deg i ditt ”Sorgens rom”? Jeg tror ikke han vil komme med bebreidelse. Kanskje vil han først høre hvordan du har det. Hva vil du si til han?

Vil du skrive e-post til Odd Eidner, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Arve Tellefsen spille musikk av Enrico Morricone fra filmen ”Once upon a time in the West”.