Hør andakten 24/4.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra 1. Joh. 5, 5-12.

Jeg jobbet noen år sammen med en organist. Hun var en krumtapp innenfor sang- og musikklivet i den lille bygda, og mange unger lærte å bli glad i musikken hos ho Gerd. Hun var allsidig – hun spilte trekkspill når det var dansefest på ungdomshuset på lørdagskvelden, og hun satt på orgelkrakken og spilte når det var gudstjeneste i kirka på søndag.

En dag ble hun kalt inn til samtale hos lederen i menighetsrådet. Hun fikk beskjed om at hun måtte velge – enten dansefest på lokalet, eller orgelmusikk i kirka. Det gikk ikke an å kombinere de to tingene, fikk hun høre. Hun ble stilt på et vanskelig valg, for hun likte begge delene. Hun valgte orgelet og kirkemusikken, men det var med et visst vemod hun måtte si farvel til det andre.

Mange har vokst opp med et skarpt skille mellom det kristelige og det verdslige. Det var to adskilte verdener, og man måtte velge side – enten innafor eller utafor, kristen eller ikke-kristen, bedehuset eller ungdomshuset. Det var et slikt valg Gerd ble nødt til å ta.

Dette var vel en arv fra pietismen. Den la vekt på det personlige og det radikale i evangeliet. Det er flere ord i Bibelen som understreker dette. Jesus sa: ”Ingen kan tjene to herrer… Dere kan ikke tjene både Gud og Mammon” (Matt.6, 24). Og Johannes skriver i dagens tekst: ”Den som har Sønnen, eier livet, men den som ikke har Guds Sønn, eier ikke livet.” (v. 12)

I dag må vi spørre oss selv: Må vi velge mellom det ene eller det andre? Livet er jo ikke svart/hvitt – det er jo så mangfoldig og har så mange nyanser. Det er jo ikke sånn at enten tror man på Gud, eller så gjør man det ikke. Tro og tvil, godt og ondt hører sammen og er en del av livet. Grensen mellom det gode og det onde går jo ikke mellom kirka og ungdomshuset, eller mellom meg og naboen, men tvers gjennom meg selv.

Vi er alle mennesker på den samme jorda. Derfor har vi mer til felles enn det som skiller oss. Hvis ho Gerd hadde levd i dag, tror jeg hun hadde spilt både på dansefesten på lørdag og i kirka på søndag – og det hadde vært helt naturlig.

Men vi kommer ikke utenom ordene fra Johannes: ”Gud har gitt oss evig liv, og dette liv er i hans Sønn. Den som har Sønnen, eier livet, men den som ikke har Guds Sønn, eier ikke livet”.

Jeg tror vi skal være forsiktige med å dømme hvem som er innafor eller utenfor. Dommen hører Vårherre til. Jeg tror alle kommer til Ham, og så tar Han finsorteringen.

Vil du skrive e-post til Odd Eidner, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Ole Paus synge ”Som en storm”.