Hør andakten 11/4.

Tidligere andakter

Norsk kristentro er preget av ord som nesten ikke finnes i Det nye testamente. Jeg tenker på de modale hjelpeverb. Pilarene i hverdagskristendommen er jo alt jeg skal og bør og må og kan.

For ikke å snakke om alt jeg måtte og burde og skulle, og alt jeg måtte burde skulle kunne.

De modale hjelpeverb reduserer evangeliets vidunderlige varme til iskald, blodfattig moral. Det er verdt å merke seg at de modale hjelpeverb ikke var innkalt den første påskemorgen. Disse djevelens tinnsoldater deltok ikke da graven brast.

Budskapet er da heller ikke at Jesus burde ha stått opp, eller kunne ha stått opp, eller skulle ha stått opp, eller måtte burde skulle kunne ha stått opp.

Jeg har jaget de modale hjelpeverb ut av min kristne tro. De reduserer alt de tar på til iskald moral. Nei, jeg tar i mot et påskebudskap som er fylt av ånd og kraft, og som kan forandre mitt liv.

Og det lyder slik i all sin velde:

Krist sto opp av døde I påskemorgen røde. Ti synger lytt og sjeleglad Hans menighet i all en stad. Ære være Gud i det høye.

Hva skjer når den oppstandne Jesus Kristus tar bolig i deg? Når Jesus vinner skikkelse i deg?

Du får neppe se Jesus med dine øyne, men nå begynner du å se verden gjennom Jesu øyne.

Når jeg har sluppet Jesus inn i mitt hjerte, ser jeg annerledes på mitt eget liv, min hverdag og menneskene jeg møter. Det følger en mildhet med Jesus.

Hvis jeg lever mitt liv sammen med ham, får jeg kanskje noe av den samme mildhet. Vår tid trenger ikke å få strammet moralen og sendt de modale hjelpeverb på banen for å rydde opp.

Mennesker med brune øyne bør ikke ønske å ha blå øyne. Fargede mennesker burde ikke se å bli hvite. Og homofile skal heller ikke ta seg sammen og bli heterofile.

Men oppstandelsens kraft og varme og mildhet kan tilflyte oss gjennom timer og dager, og gjøre oss dugelige i kjærlighet og godhet.

Send e-post til Karsten Isachsen ved å klikke her.

* * * *

Vi hører Sondre Bratland synge ”Krist sto opp av døde”.