Hør andakten 7/4.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Sakarja 9, 9-10.

Har du hørt om Marduk? Han drepte sin mor Tiamat. Etterpå hogg han henne i biter og flådde henne og av dette materialet skapte han verden. Blodet sprøytet han i alle himmelretninger. Det lagde han mennesker av.

Dette er – i all korthet – kjernen i en av de eldste skapelsesmytene i verden. Den ble til i det gamle Babylon, landet ved elvene Eufrat og Tigris. Myten om at det var vold som skapte orden i kaos er altså praktisk talt like gammel som menneskeheten. Likevel er den langt fra død. Tanken om at fred og godhet kan skapes ved hjelp av krig og hardhet, lever i beste velgående.

Landet ved Eufrat og Tigris kjenner vi i dag som Irak. Nettopp der voldsmyten oppstod, er troen på voldens muligheter for tiden ubehagelig sterk. Men fenomenet begrenser seg slett ikke bare til den rådende kulturen i Midt-Østen. Land som kaller seg kristne er like infisert. Myten om at vold kan skape og frelse har spredt seg over hele kloden og preger alt fra verdens sterkeste militærmakt til dataspillene på gutterommet.

Men over hele kloden lever også et annet håp. Det er troen på at fred og levelige kår skal bli til gjennom godhet. Den finnes i flere religioner og kulturer. Det går ingen vei til fred. Fred er veien, sa Mahatma Ghandi. Han var hindu. Blant jødene og i vår kristne tro er også denne tanken sterk. I vår skapelsesfortelling blir verden til ved en god Guds sterke, men vennlige ord. Det er godhet og skjønnhet som dominerer bildet. Fellesskap og glede. Ikke splittelse og vold. Det kom senere, og det var det vi mennesker som skapte.

Håpet er at Gud igjen skal skape paradisiske tilstander på jorden. Sakarja, en av profetene i Det gamle testamentet, tegner fremtidsbildet av en Gud som hogger opp stridsvogner og våpen. «Han skal skape fred for folkene, hans velde skal nå fra hav til hav, fra Eufrat til jordens ender.»

Fred. Fra Eufrat til jordens ender. Kan det være helt tilfeldig at profeten snakker om Eufrat? Elva i Babylon. Der myten om den skapende volden oppstod? Når Gud skaper fred for folkene, må voldsmyten vike. Freden skal den bre seg over hele kloden og prege alt fra den sterkeste nasjon til barna i barnehagen.

Den freden vi ønsker oss, kommer ikke gjennom vold. Den kommer slik vi ser det på Palmesøndag, når Jesus rir inn i Jerusalem. Folk stimler sammen. De jubler og roper av glede. Også dette hadde profeten forutsett: «Rop høyt av glede, Sions datter, bryt ut i jubel, Jerusalem! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han, og seier er gitt ham, ydmyk er han og rir på et esel, på den unge eselfolen.»

Da Jesus red inn i Jerusalem på en eselfole, rykket den freden hele verden håper på, nærmere. Han avsto fra maktbruk, og gjorde det gode. Han drepte ingen. I stedet ble han selv drept. Han skapte fred. Ikke ved å ta liv. Men ved å gi sitt eget.

God påske.

Vil du skrive e-post til Knut Grønvik, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Solveig Leithaug Henderson synge Haldis Reigstads ”Fred”.