Hør andakten 24/3.

Tidligere andakter

Teksten hentet fra Luk. 1, 26-38.

Det var neppe det første som slo deg i morges, men nå er det 9 måneder igjen til jul. Hvis vi holder fast at Jesus ble født en vinterdag i Betlehem og teller et svangerskap tilbake, så må det ha vært på denne tiden Maria ble gravid.

Blant alle årets måneder valgte Gud seg mars. Mens morgentrøtte nasareere tøflet rundt i husene sine, sendte Han sin engel på overraskende besøk til et av dem. Engelen gikk inn og sa: Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg!

I dag handler det om Maria. Hun som møtte Gud i Nasaret. Hun som bar Jesus som et foster i sin mage. Hun som ble mor i historien om verdens mest berømte fødsel, da hun fødte sitt barn i en stall. Hun som fikk ham revet bort et kort liv senere, mens hun gråt under korset i Jerusalem.

Jeg har ikke greie på englebesøk. Jeg har ikke forstand til å fatte hva som skjedde da Gud satte himmel og jord i bevegelse. Noe kan jeg gjette meg til fra bibelens fortellinger. Blendende lys. Dirrende luft. Kraftfulle ord. Og den ufattelige stillheten etterpå. Når alt er over, og Maria sitter alene i rommet. Skjelvende av redsel og full av fred. Alt er som før, og hun vet at ingen ting vil noen gang mer blir det samme.

Noen dager etter dette legger Maria ut på en vandring. Det gjør godt å gå når man har mye å tenke på. Maria har en slektning oppe i fjellene. En medsøster å betro seg til. Dit vil hun gå. Underveis i de bratte bakkene har hun sikkert spurt seg selv: "Hvordan i all verden kunne dette hende meg? En helt alminnelig kvinne fra en helt vanlig familie.”

Og på et eller annet sted i de samme bakkene har kanskje svaret og sannheten har gått opp for henne i all sin selvfølgelighet: Det er ikke noe spesielt med deg, Maria. Du skiller deg ikke ut fra dine mange medsøstre. Grunnen til at det skjedde deg, er skjult i Guds hjerte. Gud valgte å gjøre det sånn. Du er med i Hans kjærlighetsplan. Gud gjør alltid sine ting på sin egen forunderlige måte. Og ingenting er umulig for ham.

Marias vei ble ikke lett. Både svangerskapet og fødselen var en sosial skandale.

Da hun sa ja til å bære Guds sønn under sitt hjerte, begynte en vandring på ukjente veier.

All hennes trygghet og alt hennes håp var løftet som engelen en gang ga henne:

Vær hilset, du som har fått nåde! Herren er med deg! Men det er til gjengjeld et slitesterkt løfte. Som varer vandringen ut. For oss alle.

Vil du skrive e-post til Dag Aakre, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Anne Vada med salmen ”Vi synger med Maria”.