Hør andakten 13/7.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Salme 42, 1-6.

Det går faktisk an å bli sliten av det som ikke berører! Stadig oftere hører jeg noen si: ”Jeg har så lyst til å snakke om det som betyr noe!

Jeg blir så trøtt av bare å snakke om overfladiske ting!” når jeg spør dem om hvordan de har det. ”Tenk om det hadde gått an å snakke om Gud noen ganger?” kan de til og med si. I

kke sjelden treffer jeg dem blant de eldre. Selv mennesker som er demente kan uttrykke seg slik. Og jeg ser konturene av en ensomhet når samtaler med mennesker etterlater dem uberørt. Behøver vi å bli gamle før denne erkjennelsen blir en plage?

Når mennesker vi møter bare prater om vær og vind, - eller bare sirkler om seg og sitt, ikke av nød, men fordi det er hele deres verden, da kjenner også jeg at jeg blir trøtt. Vi blir slitne av andres ord, når de ikke berører oss. Årsaken kan selvfølgelig sitte like mye hos oss selv, dersom vi ikke orker å la oss berøre av det som måtte ligge mellom linjene. Kan vår kommunikasjon med Gud bli like plagsom?

Når den bare blir enveis, fra oss selv, og om oss selv, - og det egentlig er bare oss selv vi snakker med? ”Min sjel tørster etter den levende Gud!” nesten skriker det i dagens bibelord. ”Når kan jeg få komme og tre fram for hans åsyn?” ropes det.

”Som hjorten lengter etter bekker med rennende vann, slik lengter min sjel etter deg, Gud!” Her gås det rett på. Her holder det ikke å be om rom for å snakke OM Gud, her roper lengselen like inn til kjernen: ”Jeg vil snakke MED deg, Gud!”

Dette er menneskets dype lengsel til alle tider! Også i en tid som vår, hvor vi kan være på nett med hvem som helst over hele verden. ”Hvor er du, GUD! Jeg behøver å berøres av DEG!” Jeg behøver å berøres av noen som ER! Så altfor mange av oss ER ikke i samtalene vi fører.

Vi er så mange andre steder på en gang at den vi snakker med lett bare blir en kulisse jeg opptrer i. Han som ER, er ingen kulisse jeg kan late som jeg har.

Det er når jeg beveger meg utenfor kulissene at jeg kjenner lengselen. Er han der? Ja, det er der han er: Utenfor kulissene! Han venter på at jeg erkjenner min virkelige lengsel og søker. Først da kan jeg lære å skjelne røsten hans, den som alltid berører tørsten min!

Vil du skrive e-post til Hilde Sanden, kan du gjøre det her.

 * * * *

Vi hører Lutherska Misjonkyrkans kör synge fra salme 42.