Hør andakten 27/2.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Salme 148.

God morgen!

Det er den blå mandagen i dag. Blåmandag!

I går var det fastelavn, fest med boller med krem, kakao, fargerike fastelavnsris, alt gjorde oss mette og glade - det var starten på den gamle tredagersfesten før fastetida. Og kanskje var det noen som fikk besøk av lattermilde unger som dasket foreldrene med fastelavnsriset, om ikke akkurat i håp om flere søsken, så var det ei anledning til litt annerledes kontakt.

Men i dag er det blåmandag – dagen som har fått sitt navn etter det blå kledet katolske prester la på alteret. Og vi kan la sinnet og tankene møte dagens tekst – Salme 148, en av bibelens store skapelses- og lovsangssalmer:

Halleluja! Lovsyng Herren fra himmelen, lovsyng ham i det høye!

Lov ham, alle hans engler, lov ham, hele hans hær! Lov ham, sol og måne, lov ham, hver lysende stjerne! Lov ham, du høye himmel, du vann som er over himmelen!

De skal lovsynge Herrens navn, for de ble skapt på hans bud. Han lot dem få sin plass for alltid og gav dem en lov de ikke bryter. Lovsyng Herren fra jorden, store sjødyr og alle havdyp, ild og hagl, snø og skodde, du storm som setter hans ord i verk!

Dere fjell og alle hauger, frukttrær og alle sedrer, ville dyr og alle slags fe, krypdyr og flygende fugler! Konger på jorden og alle folk, stormenn og styresmenn i verden, unge menn og kvinner, gamle folk og gutter!

De skal lovsynge Herrens navn, for hans navn alene er opphøyet; hans herlighet er utbredt over himmel og jord. Stor kraft har han gitt sitt folk. Derfor lovsynges han av alle sine fromme, av Israel, folket som får være ham nær. Halleluja!

Hvordan lander denne lovsangen i oss?

Er vi der, at vi kan kjenne denne gleda som ligger til bunn for en sånn respons? Et stort spørsmål en blåmandags morra?

Hva ser vi når vi speiler oss i teksten? Gjenkjenner vi noe? Gjenkjenner vi grunner til glede? Til takk? Til ydmykhet? Og kanskje til tårer og sorg, for det som livet ikke bar.

En blåmandags morra kan gi rom for mye – når vi drar denne store skapelsesbuen over oss. Vi kan kjenne på protest, alt dette er ikke bare godt, naturkreftene er også ødeleggende.

Men samtidig kan vi kjenne oss satt inn i en stor livssammenheng – og kjenne en enorm lettelse over det, at det går an å puste så fritt; det er et heilt kosmos rundt oss, og vi deler det med mange, med en heil verden, alt og alle synlige og usynlige. Verden henger ikke på meg – den er delt. Den er alles, den er vår. Den rommer oss og vårt. Grunn til glede, gledestårer?

Vil du skrive e-post til Siv Limstrand, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Terje Nilsen synge ”Gledeståra”.