Hør andakten 24/2.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Apostlenes gjerninger 1, 15-26.

Denne andaktsuken slutter som den begynte; med Peter. Men navnet er stort sett det eneste som er det samme som før. Mannen ellers er knapt til å kjenne igjen. 15 små vers inn i Apostlenes gjerninger leser vi: En gang på denne tiden sto Peter fram blant brødrene. Det var omkring hundre og tjue mennesker samlet. ”Brødre,” sa han, ”…

Noen menn var sammen med oss hele den tiden Herren Jesus gikk inn og ut blant oss… Nå må en av disse sammen med oss være vitne om at han er stått opp.” Ennå har ikke Pinsedagen kommet med Den hellige ånd.

Men Peter er allerede en helt annen en den vi møter i de fire evangeliene. Det står at han sto fram blant brødrene! Hvor ofte har Peter stått fram og tatt ordet i en forsamling tidligere? Kanskje i fiskarlaget, men ikke i evangeliene! Peter står midt flokken og siterer fra profeter og Salmenes bok. Hvor ofte har han gjort det før?

Aldri! Med ett tar Peter tak i en vanskelig situasjon og sier de riktige tingene! I løpet av evangelienes 140 sider har det skjedd bare to ganger før. Han er ikke lenger keitete. Med ett har han en innsikt og et mot som ingen har sett hos ham før. Vi har litt av et forbilde i Peter og hans vilje til forandring.

Riktig nok hadde Jesus sagt at de ikke skulle være bekymret for hva de skulle si – for Ånden skulle gi dem ordene i samme stund. Peter har ikke akkurat merket så mye til det – før han står fram denne dagen. For et mot! Men dette stilte også krav til folk rundt Peter. For det er en ting å tillate forandring hos seg selv.

Noe helt annet er det å tillate forandring hos andre – dem vi gjerne har en fast oppfatning om allerede. Og det er en påfallende styrke ved dette første kristne fellesskapet at de i så stor grad tillot forandring.

Ja, de til og med oppfordret til det. ”Vend om! Følg Kristus, den oppstandne. Han har gjort alle ting nye. La bare det gamle ligge.” De første som fikk troen, viste en formidabel trygghet og visshet om at Gud gikk med dem. At han omsluttet dem på alle sider og holdt dem fast i sin sterke hånd.

Da var det kanskje ikke så farlig å stå åpent fram å fortelle om Jesus, han som gjør alle ting nye. Og da fikk det heller bare være, om de ikke var til å kjenne igjen.

Vil du skrive e-post til Eiel Holten, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Carola synge ”Du omsluter mig”.