Hør andakten 16/2.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Joh. 5, 23-30.

Det finnes noen ord som vi helst ikke vil si noe om. Kanskje fordi det er blitt sagt så mye vondt utifra dem, at det er umulig å snakke om dem på nytt uten at dette andre henger med.

Et slikt ord er dom. Jeg synes det er vanskelig å snakke om dom. Kirka har sagt mye vondt og redselsfullt om dommedag gjennom tidene. Mennesker har blitt skremt, sett for seg grufulle bilder, og fått et utrygt bilde av Gud. For hvordan kan den Gud som elsker, dømme noen til evig død og pine? Hvor blir det av bildet av Jesus som møter mennesker fordomsfritt og inkluderende, som handler med kjærlighet og taler om kjærlighet?

Et annet spørsmål som melder seg er: Må vi snakke om dom i vår tid? Har vi ikke nok selvfordømmelse så det holder? Kjenner vi ikke ofte nok andres dom over oss? Hvorfor skal vi i tillegg snakke om en Gud som utsier sin dom over menneskene.

Eller er det nettopp fordi vi feller så mange dommer over oss selv og andre, at det er viktig å holde fram et bilde av en rettferdig guddom?

Vi leser fra Johannesevangeliet.

Jesus sier: ”Jeg kan ikke gjøre noe av meg selv. Jeg hører, og etter det dømmer jeg, og min dom er rettferdig. For det er ikke min egen vilje jeg vil fremme, men hans vilje som har sendt meg. ”

Kanskje er det befriende hvis vi holder oppe en tro på at den som skal møte oss også er den som skapte oss, elsker oss og vet om alle de gode mulighetene i oss. Det er et godt bilde å holde fast i at det er et sted hvor alle fordommer skal avsløres, slik at de som fikk ødelagt muligheten til å vise hvem de er kan få tre fram som den de er.

Et sted hvor alle historiene som bare ble belyst fra den ene siden, skal fortelles i sin helhet. Hvor alle som har lidd urett skal komme fram og få medhold, hvor alle som har blitt krenket skal få oppreisning. Hvor det som aldri gikk an å bevise skal gjøres kjent, og gjøres ferdig en gang for alle.

Derfor er det viktig å holde fram troen på en rettferdig dom. Et sted hvor sannhet og rett er godt.

Det gjør det kanskje litt lettere å møte tekster om dom i Johannesevangeliet, når vi gjør oss disse tankene, tør å dele disse orda med hverandre. Da kan tanken om dom bli et håp og ikke en trussel. Et håp om at det som ble ødelagt skal få sin nye begynnelse. Et håp om at den gode vilje kan få komme til orde.

Det er Guds gode vilje at vi tilhører ham. Gud som kjenner til hele vårt liv og elsker oss, holder oss denne dag og alle dager i sine hender.

Vil du skrive e-post til Valborg Orset Stene, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører ”Gloria” - hentet fra Jakobmesse av Erik Hillestad og Karoline Krüger.