Hør andakten 15/2.

Tidligere andakter

Ord kan leke gjemsel. Har du opplevd det? Det har jeg.

Ord kan i alle fall noen ganger være vanskelig å finne, som om de skjuler seg bak noe. Og jeg må gå å lete etter dem, ett for ett.

Andre ganger er det orda som står, og det er jeg som gjemmer meg og ikke vil komme fram.

Det kan ta tid å finne de riktige orda. Når jeg skal fortelle noe som er viktig kan jeg forsøke å hente fram ulike, men så er det som de enten blir for flate, eller de sier for lite, eller er for store. Det er viktig at det stemmer. At orda blir sanne, like sann som jeg er virkelig.

Og kanskje er det derfor det noen ganger er så vanskelig å lete fram, fordi det som da får ord kan være vondt å møte. Var det slik det var, var det slik jeg opplevde det?

Og hva sier det om meg, om livet, om fortsettelsen? Slik holder vi stadig på å sette sammen en fortelling om liva våre, gir den ord, for å fortelle til andre og forstå oss selv. Vi blir aldri blir ferdig med den, ofte må vi ta den fram igjen og gjøre litt om på den. Fordi nye aspekter kommer til, nye erfaringer, som gjør at vi spør: Forteller jeg sant om meg selv?

I dag er teksten fra den lengste salmen i den gamle testamente, den er på 2500 ord, og er ord til Gud. Det kan virke som det trengs mange ord for å få sagt det en vil si.

Om Guds ord som kan lyse, som kan gi miskunn og rettferd, som gjør at en kan holdes i live.

Midtveis i salmen står det: summen av dine ord er sannhet. I det ene kan alle andre samles.

Sannheten er satt sammen av mange ord, mange fortellinger, men hos Gud hører alt til.

Et sted kan hele vår fortelling høre til, slik som vi er, både det som har fått ord, og det som ikke er blitt satt ord på, uansett hva som sies til andre. Hos Gud er vår sanne fortelling samlet. Der trenger vi ikke å gjemme oss, for Gud er kjærlighet.

Og snakker vi sant om livet, snakker vi sant om Gud. Vi ber med salmens ord: ”Herre, du som er trofast, hold meg i live! Summen av dine ord er sannhet, evig er all din rettferdige dom.”

Vil du skrive e-post til Valborg Orset Stene, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Vadested framføre ”Han er her”.