Hør andakten 10/2.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Luk. 8,4-15.

…i et fint og godt hjerte….  Disse vakre ordene finner vi i det som er teksten for denne fredagen. Det er Jesus som bruker uttrykket – og han snakker om kornet som faller i god jord.

Den gode jorden, sier Jesus – er de som hører ordet og tar vare på det i et fint og godt hjerte.

Et fint og godt hjerte.

Hvem er i besittelse av det? Det fine og gode hjerte er ikke noe du uten videre får øye på – det handler tross alt om innsiden. Jeg liker uttrykket.

Et fint og godt hjerte – det klinger så totalt annerledes enn: En fin og flott fasade….

Jesus møtte mange mennesker i de årene han gikk rundt i Palestina. Felles for mange av dem – var at de var helt uten en fin og flott fasade. Snarere tvert om.

Mange av de Jesus stanset ved hørte til i den delen av samfunnet som ikke ble akseptert.

Gang på gang ble det reaksjoner – til og med disiplene syntes han gikk for langt – de undret seg mer enn en gang over hvem Jesus valgte å være sammen med – enten det var på torget eller rundt et bord.

Kanskje var det fordi han så noe som ingen andre så. For ingen er bare det du ser…

Dersom troen er noe vi skal måle og vurdere ut fra hvordan livet vårt ser ut, - da har vi byttet ut sansen for et fint og godt hjerte med jakten på den fine fasade.

Da beveger vi oss på overflaten, – og vi er vi alle sammen bare det du ser. Jesus gir oss et helt annen perspektiv. Han ser hver en lengsel i dypets grunn …synger vi i den gamle salmen.

Han ser hva et hjerte rommer. Av lengsler, tro og bønn

Han ser fine og gode hjerter der andre bare ser et liv som har gått i stykker. Han berører og reiser opp. Han skaper møter med det andre møter med forakt. For ingen er bare det du ser…

Det er det som kalles nåde. Johannes Møllehave fanger dette opp i et av sine dikt:

Nåden er et ord fra Gud - Over alle dage - Nåden er – når alt er tapt - Å få alt tilbake.

God helg!

Vil du skrive e-post til Dag Nordbø, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Signe Walsøe synge ”Nåden” - et dikt av Johannes Møllehave.