Hør andakten 30/1.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Salme 67.

Har du sett et ansikt lyse noen gang? Jeg håper det. At du har sett et ansikt lyse når det så på deg. – En kvinnes ansikt i det hun får øye på sin elskede midt i mengden. En mamma eller pappa sitt ansikt når det lyser mot barnet. En gutt i det han får skryt av faren sin. En jente som løper bestevenninnen i møte. Ansikter kan lyse av kjærlighet, glede, forventning, takknemlighet, stolthet..

Hva slags ansikt ser vi for oss at Gud ser oss med? Er det et ansikt som lyser?

Noen opplever at Guds ansikt er tilknappet, strengt, fordømmende. Andre at Guds ansikt er uklart og fjernt. Eller at Gud er uten ansikt? Andre igjen at det er ansikt som utstråler omsorg, bekreftelse og kjærlighet. – Eller både kjærlighet og sinne og sorg – avhengig av hva Gud ser? Noen opplever at Guds ansikt lyser – men bare vendt mot andre.

”Gud vær oss nådig og velsign oss! La ditt ansikt lyse hos oss,” ber folket til Gud i en salme. Det høres omtrent ut som ordene i velsignelsen, som du får på slutten av hver eneste morgenandakt og kirkelig handling. Store, rare, annerledes ord. Nesten noe magisk over det: Velsigne – bevare, la ansiktet lyse over og være nådig – løfte åsynet på – gi fred. Vi sier ikke en gang velsignelsen, vi prester, vi ”lyser” den. – Fordi den lyser selv? Fordi den ikke er vår, men Guds, som vi får ta imot og gi videre?

Ole Paus har skrevet en innledning til Johannes Åpenbaring. Der skriver han om sitt forhold til morgenandakten og ordene ”Vår Herre Jesu Kristi nåde” som presten ofte hilste tilhørerne med. Han forteller hvordan disse vakre, mystiske, ubegripelige ordene hjalp en 6-åring som hadde en mor som var død og en far som var langt borte i Sverige.

Ikke minst i mørke netter og grublerier, ble ”Vår Herre Jesu Kristi nåde” redningen. Ikke til å forstå. Men ord å krype inn i og omsluttes av. Som Paus sier: Jeg vil mye heller ha et helhjertet mirakel enn en halvhjertet forklaring.”

Omtrent sånn har jeg det med velsignelsen og Guds lysende ansikt. Det er noe stort og nesten magisk over det. Det forteller om Guds nærvær hos oss. Om at Gud vil bevare oss fra, og når nødvendig gjennom, det onde. Og det forteller meg at Gud vil gi oss velsignelse, nåde fred – det er vel egentlig alt godt og alt vi trenger – ved å la sitt ansikt lyse over oss.

Vil du skrive e-post til Sunniva Gylver, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Lutherska Misjonskyrkans Kör synge ”Visa oss nåd”.