Hør andakten 25/1.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Ap. gj. 9,1-9.

25. januar er Pålsdag – Skal man høre på tradisjonen bør du ta det med ro i dag – i hvert fall om du har et stort prosjekt du vil i gang med. På Pålsdag, sa man før i tiden, måtte en ikke begynne på et større arbeid, for det ville nesten alltid bli mislykket. Og heller ikke legge ut på sjøen - det kunne straffe seg. Til gjengjeld, var det godvær denne dagen, ga det sol og grøde resten av året. Skinte sola så lenge at en kunne få sale hesten tre ganger, kunne en vente seg et godt år.

Så langt de norske tradisjoner – men denne dagens opprinnelse finner du lenger tilbake enn som så!

For Pålsdag er Paulusdag! Til minne om hvordan Kristus-forfølgeren ble Kristus-etterfølgeren. Og Saulus ble Paulus!

På vei til Damaskus. Ivrig etter å fange kristne og få dem dømt i Jerusalem.

Da møter han lyset som blender og blinder og stemmen som spør: ”Saul, Saul hvorfor forfølger du meg?” Slik møtte han Jesus! Og reaksjonen var spontan – ”Hvem er du, Herre?”

Slik kommer han til oss i dag, Jesus – en vinterdag – Midt i hverdagstravelhet. Og jeg vet ikke om du er en av dem som møter Jesus med samme spørsmål som Saul. Kanskje du allerede har et svar?

«Jeg tror du var et fantastisk menneske» - svarer du kanskje, «En som lærte oss nestekjærlighet og viste oss det i praksis».

Eller en annen vil si «Du var en religiøs skikkelse - en med evner ut over det vi kan forklare - en folk samlet seg om!»

Eller kanskje du ikke helt vet hva du skal mene. Men som allikevel tenker positive tanker. «Han har gitt impulser som utviklet kristendommen, og det er positivt. Det er derfor jeg er medlem i kirken og døper mine barn.»

Vi vet ikke hva Saul og de som var sammen med ham tenkte akkurat da, men samme hva de tenkte opplevde de hvordan Jesus møtte dem! ”Jeg er Jesus – han som du forfølger.”

Jesus avviste ingen, men han utfordret videre og sendte Annanias til han med omsorg og nytt liv til døde øyne. Og neste gang den ivrige skriftlærde gikk i synagogen, ser han sannheten.

Og med tydelig tale forkynner han hva han har sett: «Jesus er Guds sønn». - Han er Gud!

Jeg vet ikke om han skvatt litt! Det må han ha gjort!

For nesten uten å tenke seg om hadde han med sin bekjennelse fjernet den muren all religiøs lengsel støter mot. Den muren vi mennesker har bygget mellom Gud og oss.

Hva gjør kirken til kirke? - Bekjennende mennesker!

Mennesker som møtes og som lever med denne bekjennelse i sitt hjerte og på sine lepper.

For i samme øyeblikk bekjennelsen har åpnet veien inn til Gud strømmer gudsgavene tilbake til menneskene.

Vil du skrive e-post til Olav Dag Hauge, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Carola synge ”Måne og sol”.