Hør andakten 18/1.

Tidligere andakter

Jeg tenker på alt det fine han sa. Som fortsatt skaper nytt liv og forandrer enkeltmennesker og hele samfunn.

”Salige er de fattige i seg selv for himmelriket er deres.” ”Som jeg har elsket dere, skal dere elske hverandre.” ”La ikke hjertet bli grepet av angst, tro på Gud og tro på meg, i min Fars hus er det mange rom, var det ikke slik, hadde jeg sagt dere det.” ”Kom til meg alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile.”

Jeg tenker på alt det han gjorde. Hvordan han helbredet hjerte og kropp på mennesker som ikke hadde noen sjanse, som led. Hvordan han dro folk inn i fellesskapet de var utestengt fra. Hvordan han gikk til kamp mot ondskapen. Går det an å ikke like han?

I følge Jesaja gikk det an. Han hadde ingen herlig skikkelse, profeterte han om Jesus, men jeg ser en herlig fyr.

Vi gledet oss ikke over synet av han, sa Jesaja, jeg ser en hel verden som gleder seg over han.

Jesaja så for seg en foraktet mann som ingen ville se på, men i dag er Jesus ekstremt populær.

Han var ringaktet, hevder profeten, jeg ser verdens mest respekterte mann

Er det samme Jesus vi snakker om?

Det var en periode da Jesu populæritet var på bånn. Hvor han var ganske alene. Det var rundt hans død. Det var noe med Jesu egen tolkning av situasjonen, som fortsatt kan skape en dårlig følelse. Han døde for våre synder, betalte vår skyld. Han ble knust for våre ugjerninger, står det. Og her ligger provokasjonen. Nå som da.

For det er forskjell på å innse at man gjør noen feil her i livet, og å forstå at Jesus skulle bli knust for det. ”Straffen lå på ham, for at vi skulle ha fred”, sier profeten. Men en sånn påstand lager ufred. Hvem straffer? En får ikke fred av tanken på en Gud som skyter spurv med kanoner.

Men Jesus så noe annet en små spurver. Han så ødeleggelser av den jord han elsket. Han så knuste selvbilder, han så mennesker som sultet i hjel, naturen som ødelegges, mennesker som blir behandlet som forbruksvarer, han så konsekvensene. Tro ikke at jeg er kommet for å skape fred på jorden, sa han.

Og jeg kjenner jeg blir glad av det. At noen med makt reiser seg til kamp mot meningsløsheten. Jesus gikk til krig mot det som stjeler, dreper og ødelegger livet. Med kjærlighet som våpen. Derfor gav han sitt liv, ikke for at vi skulle ha fred med ondskapen i verden og i oss selv, men for at vi skulle ha fred med Gud. Til kamp mot ondskapen kaller han alle, og han verver ved å tilgi.

Vil du skrive e-post til Nils Terje Andersen, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Kristina Jølstad Moi synge ”Guds dyrebare ord”.