Hør andakten 11/1.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra  Johannes 3, 17 – 21.

Troll sprekker når sola skinner på det, leser vi i eventyrene.

Mange troll sprekker hver dag der noen er modige nok til å være sanne mot seg selv eller andre. Andre troll sprekker gjennom avslørende journalistikk, god etterforskning eller korrupsjonsjegere. Sannheten kommer for en dag.

Egentlig minner dette om samtalen mellom Jesus og Nikodemus som Johannes skriver om:

”Og dette er dommen at lyset er kommet til verden. Og menneskene elsket mørket høyere enn lyset fordi deres gjerninger var onde. For den som gjør det onde, hater lyset og vil ikke komme til lyset for at hans gjerninger ikke skal bli avslørt.”

I et fortrolig nattmøte med Nikodemus presenterer altså Jesus dette utfordrende menneskesyn - At våre gjerninger er onde - At vi er redde for å bli avslørt - At vi oftest velger det som ikke tåler lyset.

Mener han at sannhet og åpenhet er umenneskelige verdier, en unaturlig standard som vi ikke får til å etterleve. Sier han at ingen av oss egentlig tåler lyskasteren ?

Lys er en forutsetning for frihet. All lyssky virksomhet stjeler friheten, og det er det mye av. De verste fengsler - har vi inni oss.

Hvordan kan vi forløse den ufrie?

Ved å legge det på bordet, si det som det er, innse/innrømme det ufullkomne.

Så enkelt, og samtidig så vanskelig. Å være sann betyr ikke at vi skal si alt som er sant til hvem som helst når som helst, - men det vi sier skal være sant.

Jeg merker det ofte i veiledningssamtaler. Det er truende å våge åpenhet. De minste ting kan oppleves som store troll. Men når det er sagt, blir det så annerledes.

Hver gang det innestengte åpnes opp blir vi friere. Var det ikke derfor han kom

for å være vårt lys, vår sannhet, vår frihet. Jeg tenker at å innse dette, eller innrømme det kanskje, - er å bli født pånytt, - at vi alle er sett, - avslørt og allikevel elsket.

Vil du skrive e-post til Marie Aakre, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Bodø Domkor synge ”Från jordens mörker”.