Hør andakten 10/1.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Salme 27, versene 1-6.

Jeg angrer på ganske mye jeg, - ønsker stadig at ting kunne vært annerledes.

Jeg er av dem som er litt innadvendt og følsom nyttårsaften. Jeg kjenner behov for ettertanke og synes ny kalender er nyttig til et stopp. Det er tid for årsrapporter og årsregnskap.

Ordet regnskap betyr å gjøre opp for seg. I arbeidet nær lidelse og død har jeg lyttet til manges livsregnskap. Jeg har neppe opplevd modigere kommunikasjon og sterkere nærvær enn når noen vil rydde opp etter seg, si takk, tilgi, forberede. Det ligger både smerte og lindring i de store samtaler om det som var og det som kommer.

Jeg glemmer aldri den flott unge læreren som kjempet for livet med alt som var mulig. Da vi måtte sette punktum for mer cellegift, - ba han om hjelp til å forberede sønnen sin. Guttungen på 8 år kom, og vårt bidrag var primært å sikre at de to fikk ro. De lå og holdt rundt hverandre i senga i flere timer, og pappa forberedte gutten sin på å miste, han takket gutten for at han var den han var. De delte sorgen og gode ønsker for det som lå foran.

Ekte samtaler om fortid og fremtid kan vel også gjennomføres uten de store kriser og brutale farvel. Alle overgangsfaser i livet, som en nyttårsaften, gir mulighet for å stoppe opp litt, for ettertanke, læring og nye mål. Både hjemme, på jobben og i menigheten har vi godt av det.

Endringer i høyt tempo er vår tids tema. Endring er både naturlig og nødvendig, men farlig hvis vi ikke samtidig tar på alvor det som ikke endrer seg. Vi er best på endring hvis vi har fotfeste i noe som varer. Noe er langsiktig og krever ro og prosess. Jeg tenker på identitet, tilhørighet, mening, håp som avgjørende for alle gode endringer.

Jeg forundrer meg ofte over mennesker som sier med stor frimodighet at de ikke angrer på noe. Gjelder ikke livslang læring for alle? Jeg har i allefall mine daglige indre kriger, og skulle ønsket meg større klokskap.

I år ønsker jeg (igjen) ;At jeg blir enda litt bedre på å si nei At jeg blir modigere til å snakke litt mer direkte og åpent til dem jeg kjenner det er vanskeligst å møte.

Men jeg vil beholde den samme forankring som David skriver om: En ting ber jeg Herren om, og det ønsker jeg inderlig. At jeg får bo i Herrens hus alle mine levedager. Så jeg kan se hans velvilje, og grunne i hans tempel.

Vil du skrive e-post til Marie Aakre, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Kirsten Bråten Berg i salmen ”Med Jesus vil eg fara”.