Hør andakten 21/12.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Jesaja 51, 4-6a.

Mørkere enn dette blir det ikke. Sola snur nå. Det lysner og det er godt å vite det, selv om det tar en stund før det gjør inntrykk på kroppen og på dagen. Mørkere blir det ikke.

Det kan høres ut som en håps-setning. ”Mørkere blir det ikke.” Tenk å kunne rope det ut, og vite at det var sant. Fra denne dag blir det ikke verre. Det er over nå. Det blir færre fattige for hver dag. I går ble det ikke drept noen i kamphandlinger noe sted. Det meldes at overraskende mange har lært å lese det siste året. Både HIV og malaria epidemiene svekkes kraftig. Tenk om …

Mørkere enn dette blir det ikke. I dag handler det om sola. Og det handler om at vi går i ring. At året heller og tar oss med rundt og rundt.

Det er jul om tre dager. Og vi venter på det lille barnet. Jeg tror det er viktig for oss å bli gjenkjent. For mye i juletida handler om å repetere. Om å gjøre om igjen. Om å skape gjenkjennelse. Og det klarer vi jo. For vi kan fortellingen om det lille barnet som bærer himmelen til jorden. Og vi vet hvor julestjernen skal henge. Vi lager de samme kakene. Spiser den samme maten. Kjenner igjen. At året er gått. At vi er tilbake igjen til dette. Kjente.

Men vi er ikke de samme. Det har skjedd noe med oss de siste 365 dagene. Nye erfaringer gjør at vi tenker annerledes om det vi henter fram. Kanskje savn og sorg vil dominere denne jula, da blir alt annerledes selv om det kanskje ser likt ut i stua. Kanskje juletrepynten blir ny, fordi den skal barnebarnet hjelpe til med å henge på treet. Kanskje ensomheten er enda skumlere i år fordi den er akkurat som i fjor.

Jula holder oss fast og skyver oss videre. Fordi året går og sola snur. Men mest fordi julen gir oss den viktige fortellingen om hvor nær Gud er menneskene. Som et barn. Barnet holder oss fast og det skaper forandring, ganske enkelt fordi det finnes. Barnet er nytt hver dag. Da blir jeg det også.

På denne dagen har vi fått en bibeltekst fra profeten Jesaja. Han var opptatt av forandring fordi han så de fattige og så uretten rundt seg. For ham var det viktig at folk skjønte at Gud aldri slipper retten, og rettferdigheten.

Lytt til meg, mitt folk, vend øret til, du min folkeætt! For lov går ut fra meg, min rett blir til lys for folkene. Min rettferd nærmer seg, min frelse bryter fram, mine armer skal hjelpe folkene så de får sin rett. Fjerne kyster håper på meg, de venter på min sterke arm. Løft øynene mot himmelen og se på jorden her nede!

Kanskje vi skal gjøre akkurat det siste i dag; løfte øynene mot himmelen og se på jorden her nede. Vel vitende om at i morgen allerede, kan vi se den i et nytt lys. Kanskje det vil kreve noe annet av oss?

Vil du skrive brev til Inger Anne Naterstad, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Bjarte Hjelmeland, Mia Gundersen og Oslo Gospel Choir synge ”Lys i Mørke” av Tore Aas.