Hør andakten 19/12.

Tidligere andakter

Teksten er hentet fra Fil. 4, 4-7.

Aller først vil jeg holde fast dette; vi venter på et barn. Det er det ikke alltid like lett å huske, så det skal jeg minne om hver morgen denne uken. Så får dere holde det fast selv, når jula kommer. Huske at Gud kom til jorden som et barn.

Spørsmålet er om vi gleder oss til jul? Det er ikke så ofte noen spør meg lenger. Men jeg spør. For jeg lurer på det. Helt oppriktig. Gleder du deg til jul?

Det er egentlig et litt sårbart spørsmål. Vi vet at riktig svar skal være ja. Men det er jo veldig sjelden helt sant. Kanskje det er derfor vi på et eller annet tidspunkt i livet slutter å spørre hverandre. Fordi vi vil at forventningen skal finnes, i alle fall hos de andre.

Så vi spør heller dem som helt sikkert vil svare ja. Små barn gjør jo det. Ja. Gleder meg til jul. Til pakker og besøk og tid og kos. Som foreldre og tanter og naboer og besteforeldre spør vi. Jeg tror vi spør ungene fordi vi aller helst, og egentlig bare, vil høre JA, - gleder meg!

Vi har tent alle fire adventslysene. Allikevel er nesten en hel en uke igjen. Vi som venter på et barn må gå en uke over tida. Spør vi en kommende mor som går og venter over tiden, om hun gleder seg til barnet skal komme, så vet vi jo at hun gjør det. Hun gleder seg til å få kroppen sin igjen. Hun gleder seg til å hilse på det underlige livet som skal komme ut og være en annen. Være seg selv. Mamma’n vet at det blir vondt. Vet at gleden også bærer med seg smerter og bekymringer. Men gleder seg over dette barnet som er seg selv. Dette underet.

Alle barn skal holdes fast som akkurat dét; små undre. Små tegn på vår kjærlighet og på Guds kjærlighet. Og de skal aldri lure på om de er elsket. Ingen barn skal lure på det. Uansett hvor gamle de blir. Alle barn skal kunne glede seg til å komme hjem.

I Norge reiser vi hjem til jul. Selv om vi har bodd hjemmefra i årevis. ’Hjem til jul’ handler om tradisjoner og tilhørighet. Det handler om å bli tatt i mot og gjenkjent som det barnet som engang reise ut. Og det handler om å bli tatt imot hjemme som selvstendig og voksen. Det barnet som kommer hjem til jul, har sitt eget liv. Ute i virkeligheten. Den som elsker barnet skal glede seg over det.

Fortellingen om Gud er også fortellingen om barnet. Det sårbare, ukrenkelige menneskebarnet. Som skal hjem til jul. Og som vil glede seg.

Så nær. – og så avhengig av at vi tar imot. Gleder oss med, og er vennlige. Fortellingen om Gud er også fortellingen om barnet.

Gled dere! skriver Paulus til de som bor i Filippi, La alle mennesker få merke at dere er vennlige. Herren er nær! Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har å be om fram for Gud. Be og kall på ham med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Vil du skrive brev til Inger Anne Naterstad, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Kari Bremnes med sin egen ”Desemberbarn”.