Hør andakten 15/12.

Tidligere andakter

I fjor fikk vi et morosamt julebrev, til ettertanke. En underfundig kar fra Eidsvollstraktene skrev om adventstiden som ventetid. Ja, de hadde faktisk hatt adventstid hele året der på gården, skrev han. Ikke fordi de hadde ventet på snekkeren fra Nasaret, men på snekkeren fra Sørbygda.

Kirken har et viktig poeng når de kalte denne tiden før jul for adventstid. Ordet advent er avledet av latinske ad venire som betyr å komme. Og denne ankomsten hadde Israel ventet lenge på. Ville han komme eller skal vi vente en annen? Dette fanget julebrevet fra Eidsvoll opp: (sitat) ”Snekkeren i Juleevangeliet kom 600 år etter at profeten Mika lovet at det skulle skje. Selv blant snekkere regnes det som lenge.

Men så var det heller ikke noen hvilken som helst snekker og snekkersønn som kom. Og slik har årene kommet og godt, og det er mange som har sagt ja takk til snekkersønnen når han har kommet ned til dem, reparert kledningen eller gitt nytt tak over livet”.

Det er ankomsttid. Vi venter på han som kom julenatt, som kommer til oss hver søndag i gudstjenesten og som en dag skal komme igjen. Johannes beskriver dette komme slik: ”Han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham.”

Det er slett ikke alle som har noe særlig til overs for snekkersønnen fra Nasaret. Selv om nesten 80 % av befolkningen døper barna sine og mer enn 90 % av befolkningen ønsker en kirkelig gravferd, er kirkekritikerne høyrøstede og ganske sinte i den offentlige debatt. Og det er slett ikke alle kirker i landet vårt som er godt besøkt til vanlige gudstjenester.

En gammel kar sukket derfor litt oppgitt: ”Det går visst nedover med Gud for tiden”. Og jeg repliserte: ”Takk og lov for det!” Vår mulighet til å komme oppover til Gud for egen maskin er i alle fall svært begrenset. Vår himmelske far visste at vår eneste sjanse til frelse og fellesskap med ham var at det gikk nedover med Gud. ”Ordet ble menneske og tok bolig iblant oss, og vi så hans herlighet, den herlighet som den enbårne Sønn har fra sin Far, full av nåde og sannhet”.

Det var dette folket ventet mange hundre år før snekkersønnen endelig kom. Og når han kom julenatt ble han ikke tatt imot slik det pleier å skje på bygda med kaffe og noe attåt. Det står rett og slett at ”han kom til sitt eget, men hans egne tok ikke imot ham”. Og sånn er det fortsatt. Derfor sier jeg på Guds vegne hver eneste søndag: ”Kom, for alt er ferdig”. Det er bedre å ta imot enn å ta seg sammen.

Vil du skrive e-post til Per Arne Dahl, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Oslo Soul Children synge ”Led oss frem”. Tobias Dahl er solist.