Hør andakten 14/12.

Tidligere andakter

Jeg var ettertenksom da jeg kjørte til Sandefjord for å besøke en god kamerat gjennom førti år. Nå er det ikke mye liv i hans armer og bein, men desto mer livskraft og klokskap i mannen Per Tveit. Per er organist, musiker og komponist, og svært mye benyttet som arrangør og kordirigent.

I årevis akkompagnerte han Sissel Kyrkjebø og spilte tangentinstrumenter på Spellemannsprisen og Julekonserter, men for ti år siden ble tilværelsen snudd på hodet da Per fikk MS av den røffe typen. Hvordan står det til a Per, spurte jeg, og han svarte: ”Jo, takk. Utmerket dårlig!” ”Hva mener du med det?” ”I mange år har jeg vært så tynget av tanken på at jeg gruer meg til resten av mitt liv.

Men i går kveld gikk det faktisk opp for meg at jeg gleder meg til i morra. Og hvem av oss har dypest sett et lengre perspektiv på livet enn i dag og i morgen. Dessuten har jeg fått motor på min rullestol”, sa Per. ”Den er helt rå og gjør 6 km. i timen”.

Og det viste seg at det ikke bare var Per som hadde livsgnisten. Alle kara i mannskoret ”Hvalkjeften” samlet sammen manuelle rullestoler fra lokale vannførehjem. Nå ønsket de å vise solidaritet og respekt for sin gode dirigent. Og de hadde en plan.

Jeg ble tipset om planen av koret, og 17. mai sto jeg i Sandefjord sentrum for å se Borgertoget. Et langt og spennende borgertog som ble avsluttet med at dirigent Per kom i sin motoriserte rullestol ikledd smoking og sangerlue med alle 20 sangerne i mannskoret på slep i sine manuelle rullestoler. Og i det de ankom Sandefjord kirke stanset de.

Per løftet de to fingerne det fortsatt er liv i , og gutta stemte i firstemt acapella mannskorsang: ”Always looking at the bright side of life”. Hundrevis av festkledde kvinner og menn begynte å klappe. De fleste var på grinern. Alle hadde vi fått en rotbløyte i selve livet.

Organisten Per har noe til felles med evangelisten Johannes. Han har klokketro på Jesus som den beste veileder i livet. Slik Johannes proklamerte liv og overflod til slitne og syke kvinner og menn, har Per gjennom et langt musikerliv med sin usentimentale tro og sin sorgmuntre grunnholdning vært til utrolig inspirasjon for mange.

I sommer fikk Per alvorlig lungebetennelse og vi fryktet han skulle dø. Jeg ble tilkalt, og vi sto rundt senga. Per lå med gjenlukkede øyne, og vi visste ikke hvor mye han oppfattet. Jeg ble bedt om å lese fra Bibelen og be for ham. Og hva leste jeg annet enn begynnelsen av Johannesevangeliet:

”I ham var liv, og livet var menneskenes lys. Alle som tok imot ham, dem gav han rett til å bli Guds barn”. Jeg tegnet korsets tegn og velsignet ham. Plutselig slo han øynene opp, blunka til meg og sa: ”Per Arne, du skulle vært prest du!” Jeg blunka tilbake, og kvitterte: ”Per, du skulle vært organist du!”

Vil du skrive e-post til Per Arne Dahl, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører hører Vidar Kristensen og Per Tveits salme ”Der det nye livet lever” framført av en korgruppe fra Oase.