Hør andakten 24/11.

Tidligere andakter

I november er det deilig å tenke på april. Nå er det ikke flere blader igjen på trærne der jeg bor – da er det godt å se for seg spirende bjørketrær med museører som jeg vet kommer når vi går mot mai. Årets syklus er så flott – for den lar oss oppleve alle fasettene i naturen og hjelper oss til å innrette på ulikt ettersom årshjulet svinger. Vi kan glede oss - for hver årstid har sin sjarm.

Noen opplever at de plutselig blir stanset – av begivenheter i eget eller andres liv – og ser ikke lenger fremover med selvfølge, for noe har bremset opp troen på at det kommer en fremtid. Sykdom, angst og familiebrudd gjør noe med utblikket på fremtiden. Det kan være ganske tungt, for de fleste raser bare videre. Underlig nok kan det også gi en annen rikdom.

Men ikke for noen av oss beveger selve livet seg i en syklus, med repeterende livsløp og sesonger. Om naturen gjør det, så er det ikke verken vår eller verdens virkelighet.

Livet og tiden går langs en linje, fremover, og ikke rundt og rundt. Fra vi blir født på denne jorden og til vi dør herfra, så er der ikke noen repetisjoner. Vi kan ikke regne med reprise, som lar oss gjøre på nytt igjen eller starte forfra, om vi aldri så mye ønsker det.

På en måte er det godt – vi må forlate det som var og løfte blikket fremover – gjort er gjort. Men det er også den baksiden at vi ikke kan rette opp igjen – ikke alltid får vi nye sjanser til å forklare, gjøre andre valg og vurderinger. Vi lever ikke livet baklengs, men fremlengs. Det er ganske krevende og legger et ansvar innover hver dag, som vi ikke kommer utenom.

De siste ukene Jesus var sammen med sine venner, virket det som om han hadde det travelt med å fortelle dem om det som skulle skje når han ikke lenger var hos dem. I bilder, men likevel ganske tydelig, sa han at den verden som vi nå opplever, ikke varer evig eller går i en syklus, den heller, men har et sluttpunkt. Akkurat hvordan det er å forstå, har ikke noen kunnet utforske. Men så mye er klart, at vi har et ansvar for hvordan vi bruker de dagene livet gir oss. Vi blir utfordret til å tenke over hvordan vi forholder oss til våre medmennesker. Og det er mens vi lever her vi velger hvem vi tror på og vil ha som Gud i livet vårt.

Ikke noen av oss vet når den siste dagen blir, det eneste vi er sikre på, er at den nærmer seg hele tiden. Det betyr ikke gjøre at vi skal leve med blikket vendt mot det som skal komme, og redusere betydningen av det som er her og nå. Men tvert imot ta i bruk hver dag som en gave fra Gud. Den er gitt oss så vi skal bruke den til beste for andre og oss selv. I det er der ikke noen motsetning, men en dyp sammenheng.

Det minner oss om ikke å utsette til i morgen å snakke ut med et menneske vi vet vi har noe ugjort med. Det handler om ikke å vente til neste år med å velge annerledes livsstil, hvis du lever ekstremt usunt. Det handler om ikke å tenke at tro og Gud og alt det der, det kan jeg vente med til jeg blir eldre. Ikke noen av oss hvor mange dager vi får, det er dagen i dag vi har fått.

Vær på vakt, og la dere ikke sløve av svir og drikk eller av livets bekymringer, sa Jesus, så dagen kommer over dere som en snare. Ord som er ganske klare - og som er et godt råd inn i denne dagen.

Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Oslo Gospel Choir - Grethe Svendsen Er solist på ”I wanna be ready”.