Hør andakten 22/11.

Tidligere andakter

Det er ikke så mange uker siden det var en stor flyulykke i Nigeria, med mer enn 100 døde. Flystyrter er svært alvorlige hendelser. Og årsaken er som oftest ukjent. Svaret på spørsmålet om hvorfor, ligger gjemt i ferdsskriveren, som er montert i flyet. Den skal etter hensikten kunne gi det vesentlige av informasjon når det gjelder de forhold som førte til ulykken. Og om den finnes, så gir den ikke alltid svar med mening og som kan gi forklaringer.

Hva om livet hadde innmontert en ferdsskriver – som tok opp alt som skjer i oss og rundt oss? Det ville blitt utrolig spennende og ikke lite skremmende, for det ville avdekke mye, også av det som vi ikke husker eller anser viktig. Og den ville tatt vare på alt, både det som vi er glad for, og det vi er lei oss for. Gud ser oss hele tiden, både det gode og det vonde i livet vårt. Hans blikk når oss over alt – og det er ikke noe som er utenfor hans rekkevidde.

Han følger oss alle våre dager, inntil den siste. Det gir trygghet, for hans klokskap gjør at han ser sammenhenger i livet mitt ingen andre ser, heller ikke jeg selv. Han vet til bunns hvem vi er og hvordan vi har blitt slik. Vi slipper å skjule oss for han. Men det legger også inn over meg det alvoret at det ikke er mulig å unndra noe fra Guds blikk, det være seg skjulte konti, bestikkelser eller unnvikelser. Ei heller skjulte motiv og all slags løgn.

I billedspråket som Bibelen er full av, er livets bok et uttrykk for noe av dette.

Bibelens siste bok, Johannes åpenbaring, har søkelyset på de siste tider, der vi ikke har flere muligheter til å velge på nytt eller gjøre annerledes, der vi ikke kan komme med unnskyldninger eller bortforklaringer Det er når livet vårt går ut av tiden eller når den verden er slutt. Da er det endelig hva vi gjorde, valgte og sa i den tiden som livet gav oss. En dag er vår siste – til å avlegge regnskap – og da vil livets bok fortelle hvem vi var og hva vi gjorde – på godt og vondt.

Ikke noen av oss har vansker med å se at vi har feilet mange ganger, sviktet våre medmennesker og satt oss selv i sentrum. De færreste har et bilde av eget liv som noe vi bare er stolt av. Skulle vi kunne se livet vårt som gjennom en ferdsskriver, var det mye vi ønsket at var slettet ut eller aldri ble funnet.

Men livets bok er ikke bilde bare på en regnskapsbok som viser overskudd og underskudd og ubetalte regninger. Det er fremfor noe et bilde på at livet vårt, til tross for alt det inneholder av mørkt og grumsete, blir møtt med tilgivelse og ny start når vi vender oss til Gud og stoler på det han gav oss når Jesus gikk i stedet for oss alle.

Der er nåde og håp for alle dem som våger å ta imot, og det blir gitt oss uten vilkår, uansett. Det er derfor det kalles livets bok, for den åpner veien til liv og fremtid, uten grenser.

Der er en som har åpnet grensene for oss, så livet vårt får en retning som sprenger det som setter bom for fellesskap og kjærlighet. Den går utover vår siste dag – gir løfter om en glede som er så stor at den varer – evig varer den.

Vil du skrive e-post til Helga Haugland Byfuglien, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Kristin Reitan synge Elis Blix’ salme ”Med Jesus vil eg fara”.