Tidligere andakter

Hør andakten 8/11.

Vi har våkna til en ny dag. Men lyset lar vente på seg. I vindusruta ser vi bare vårt eget speilbilde. I grålysninga begynner vi å ane konturene av det som er utenfor. Nakne bladløse trær som strekker de svarte greinenene sine som armer mot himmelen. Vi stirrrer ut i en grå verden. Og sjøl om det i dag skulle være en klar og blå høsthimmel akkurat der du bor, så har du nok oppevd de grå dagene også. For det er seint på høsten. Ja noen steder er det kanskje allerede vinter.

Sommeren med sine frodige grønne trær og fargerike blomsterbed virker så uendelig langt borte. Høsten er vakker på sin måte, men den bærer også i seg et vemod. Den minner oss om at alt som lever har si tid, og så er det over. I Bibelen, hos profeten Jesaja blir det som skjer i naturen også et bilde på det korte menneskelivet: “Alle mennesker er som gress, all deres skjønnhet som blomster på marken. Gresset tørker bort og blomstene visner når Herrens ånde blåser på dem. Ja sannelig, folket er som gress.”

Men perspektivet i Bibelen stopper ikke der. Vår virkelighet består ikke bare av det som er midlertidig og begrensa. Det finnes noe som består gjennom alle faser og tider: “Gresset tørker bort og blomstene visner, men ordet fra vår Gud står fast for evig. “

Det finnes ei trøst på mørke høstdager når sommeren bare er et fjernt minne. Hos profeten Jesaja snakkes det nettopp om det. Det er Guds egen stemme som roper ut: “Trøst, ja trøst mitt folk!” Og det finnes trøst. Ikke ei fattig trøst.. Ikke ei nedlatende “synes synd på trøst”! Men ei sterk og ekte solidarisk trøst som springer ut av Guds omsorg for de mennesker han har skapt.

Bibelen skildrer på en fantastisk måte den Gud som har satt sine spor i skaperverket, som er allmektig og evig, men som også ser det enkelte menneske i sitt daglige strev. I Jesu liv, og i hans død og oppstandelse ser vi den kjærlighet som er sterkere enn døden. Våre liv er så korte og begrensa, og likvel er vi også en del av Guds evighet. Om det går mot høst og vinter i våre liv, så har Gud likevel en ny vår i vente for oss.

Vil du skrive e-post til Bjørg Kjersti Torsteinsen, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Bodø Domkor synge "No soli bakom blåe fjell".