Tidligere andakter

Hør andakten 7/11.

I går skinte det mange lys på kirkegården! Ved gravene stod mennesker i stille ettertanke. Et navn på en stein kalte fram minner. Noen holdt rundt hverandre. Andre stod aleine. Det var Allehelgensdag, og mange har tradisjon for å besøke kirkegården og tenne lys nettopp på denne dagen. Det gir fred, og hjelp til å leve med tapet av en som har stått en nær. Andre finner andre måter å uttrykke følelser og tanker på.

Allehelgensdag minner oss om at dager og timer, det er alt sammen bare til låns. Vi vil så gjerne beholde det alt sammmen, de gode dagene, menneskene som betyr så mye for oss. Og likevel må vi lære oss å leve med det faktum at det kan vi ikke. Livet er i stadig forandring og utfordrer oss heile tida både på godt og vondt.Fra ei side sett består livet nettopp av dette: Å få ta i mot – og gi fra seg igjen.

Tida hjelper oss kanskje til etterhvert å kjenne takknemlighet og glede over det gode vi har hatt. Men ingen kan fortelle oss hvor lang tid det tar, eller hvordan. Sorg er noe veldig personlig. Hver har sin måte å oppleve den på, og ingen kan bære andre si sorg. Derfor rommer sorga også ei stor ensomhet. Men de mange tente lyktene på kirkegården bærer også bud om et slags fellesskap. Vi er ikke aleine om å leve med sorg og tap.

Lysene som vi setter på grava, eller i vinduskarmen, blir kanskje tent med tårer og tunge hjerter, og likevel er de sterke og sikre tegn på liv – på nærvær – midt i den ensomhet og tomhet som en kan oppleve i møte med døden.

I Bibelen finnes det ord som også skinner som små lys av håp i sorga sitt dunkle og ensformige landskap. I en tekst fra Johannes åpenbaring blir håpet en Gud som trer inn i menneskene sin ensomhet og forlatthet for aldri meir å forlate dem. Neste gang vi tenner lys kan vi la det minne oss om den Gud som blir hos oss alle dager: “ Fra tronen hørte jeg en høy røst som sa: Se, Guds bolig er hos menneskene. han skal bo hos dem, og de skal være hans folk, og Gud selv skal være hos dem. Han skal tørke bort hver tåre fra deres øyne, og døden skal ikke være mer, heller ikke sorg eller skrik eller smerte. For det som før var er borte. Han som sitter på tronen sa da til meg: Se jeg gjør alle ting nye.”

Vil du skrive e-post til Bjørg Kjersti Torsteinsen, kan du gjøre det her.

* * * *

Vi hører Hilde Svela i sangen "I skyggen av Guds vinger".