Er det noe som er viktig i alt misjonsarbeid, så er det ikke i første rekke strategier og systemer, men evnen til å se den andre. I det ligger det å se den andres verdier, oppdage de skjulte ressursene og å se og respektere mennesket for hva det er bak den fattige fasaden og de enkle livskårene, sier Nils-Tore Andersen.
Teksten er hentet fra 1. Mos. 16, 7-14.
I forrige uke markerte vi verdensdagen for psykisk helse. Ett av foredragene denne dagen hadde temaet: ”Se på meg!”. Det er viktig å se mennesket bak sykdommene hevdet foredragsholderen, en anerkjent forsker. En av våre filosofer mener at det å kunne se Den Andres Ansikt, er menneskets viktigste kjennetegn. Et blikk kan få noe i meg til å vekkes eller visne.
Alle vet vi noe om hvor viktig det er å oppleve seg sett. Det blir et kaldt samfunn når vi ikke lenger makter å se enkeltmennesket i systemene. Hadde vi sett ”den andres ansikt”, så hadde det kanskje ikke skjedd så mye groteske ting i verden. Når offeret mister ansiktet sitt, blir det umulige fort litt mer mulig, er det skrevet. Det er nok sant. For det er mye lettere å gjøre vonde ting mot personer som har en ansiktsløs adresse.
Bibelen forteller oss hvordan Gud viser sitt ansikt i Jesus Kristus og gjerne vil møte vårt. Møte med hans ansikt kan nettopp få noe til å vekkes, gro og utfolde seg hos oss. Ved avslutningen av enhver gudstjeneste lyder ordene om Guds ansikt som skal lyse over oss og gi oss fred. Slik skal det også lyde som avslutning av denne andakten. Filosofen Knud Løgstrup skriver så vakkert om hvordan våre liv er berøring. Det gode, anerkjennende blikket kan gjøre dagen din bedre, det mistenksomme og overbærende blikket kan skape uro og frykt.
Jeg arbeider i Misjonsalliansen, en misjonsorganisasjon som har sin oppgave blant verdens fattige i slum og nød. Er det noe som er viktig i alt misjonsarbeid, så er det ikke i første rekke strategier og systemer, men evnen til å se den andre. I det ligger det å se den andres verdier, oppdage de skjulte ressursene og å se og respektere mennesket for hva det er bak den fattige fasaden og de enkle livskårene. Det handler om å se den andre, og det handler om å bli sett i hverdagen og ikke bare ved de store anledninger.
Andaktsordet vårt i dag er hentet fra en av Bibelens første sider og handler om trellkvinnen Hagar fra Egypt som rømmer fra sin matmor Sara. På rømmen opplever hun en engel som kommer med en hilsen fra Gud til henne. Etter å ha hørt hilsenen sier trellkvinnen Hagar: ”Har jeg virkelig fått se et glimt av ham som ser meg ?”
Jeg synes det er en nydelig setning. Det handler om å bli sett i en vanskelig situasjon, på flukt fra mennesker hun trodde ville henne ondt. Gud hadde sett henne. Han visste om hennes nød og fortvilelse, for han så henne. Også du er sett av Gud. Han vet om deg, og han vil gå sammen med deg gjennom det du skal møte i dag.
Du er ikke glemt av Gud. Heller ikke når du er på flukt fra ham. Han ser deg og vil deg vel. Jeg tar trellkvinnens undring med meg ut i hverdagen: ”Har jeg virkelig fått se et glimt av ham som ser meg?” Så rik den er som kan svare ”ja” til det spørsmålet!
Vil du skrive e-post til Nils-Tore Andersen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Oslo Gospel Choir synge "Som Herren ser sine barn", av Erik Hillestad og Tore W. Aas.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon