Teksten er hentet fra Mark. 10, 13-16: Ta imot Guds rike likesom et lite barn – Britemesse.
Det er barnedåp i kirken. Fire små skal døpes. Det er lyd i kirken. Mye lyd. Det ene barnet har satt opp den andre kan det virke som.
Det er fullt kor. En ting er det hvis koret begynner under selv dåpshandlingen. Det får så være. Men før – eller etter., og gjerne midt under prekenen. Da er det ille.
Det er vanskelig å holde fokus på et budskap med ord, når det er forstyrrende lyder. Det er lite som skal til for å ta bort konsentrasjonen. Også i våre høytalerdager.
Hver gang jeg er i ferd med å bli overmannet av lysten til å be om stillhet i slike situasjoner i kirken, vokser det noen ord foran meg, akkurat de vi hører ved hver dåp i vår kirke: ”Disiplene ville vise dem bort”.
Barna hørte ikke hjemme i de voksnes forsamling. De hørte ikke hjemme i Mesterens nærhet. Ikke forsto de noe. Ikke kunne de leve etter budene og forskriftene.
Og dessuten forstyrret de. De som mødrene deres – og de skulle sikkert vises bort, sammen med barna.
For heller ikke kvinnene var fullverdige mennesker, med det ansvar og de plikter som mannen hadde. Sånn var det fra skapelsen av.
Da ble Jesus harm, står det. Han ble sint!
Jeg har av og til lurt på hvordan vi kan synge ”milde Jesus” nettopp ved dåpssermonien.
For det er jo nettopp her hvor han tar imot barna, at det sies – en av få ganger – at han var opprørt. At han var sint. Sint riktig nok på de voksne. På mennene som skjøv barna bort.
Men jeg ser for meg at stemmen hans dirrer når han ber dem komme – inn i hans nærhet, både barn og mødre.
Vi har lett for å idyllisere både Jesus – og barnevirkeligheten. Men en skal ikke ha vært forelder lenge før en lærer at barn ikke bare dreier seg om uskyld og om medfødt godhet.
Det er både overraskende og provoserende at Jesus ikke bare tar inkluderer barna i sitt fellesskap. At han tar dem inn til seg og velsigner dem.
Men han gjør dem samtidig til trosforbilder! Det var utfordrende den gang – og er det ikke mindre i dag.
Vi som så lett gjør troen til en intellektuell prestasjon. Til meninger. Til lære. Til formuleringer og definisjoner. Og hvor vi plasserer hverandre utenfor og innenfor i forhold til de samme formuleringene.
Jesus sprenger våre forestillinger og utfordrer vår fantasi.
Han sier faktisk: ”Den som ikke tar imot Guds rike likesom et lite barn, skal ikke komme inn i det!” Vi hører også det hver gang ved døpefonten.
Det er et oppsiktsvekkende utsagn, fylt av håp og glede – ikke bare for barna, men også for oss voksne, og vår mangelfulle tro.
Vil du skrive e-post til Tor B. Jørgensen, kan du gjøre det her.
* * * *
Vi hører Haslum Minising synge Arve Brunvoll og Svein Ellingsens salme: ”Vi syng med takk og glede”.
Tips andre om denne saken
Utskriftsvennlig versjon